Begynn å løpe - det er IKKE for sent

Det er aldri for sent å begynne med løping til tross for at du har passert 30-, 40-, 50- eller noe annet. Her er nogle smarte tips fra løbetreneren, som hjælper både kroppen og sinnet.

Barn elsker at løbe, voksne derimot kan ha det tøffere både med det fysiske og det psykiske når det kommer til løping. Om du er midt i livet er det derimot ikke for sent å forelske seg i løping - du må bare være litt smartere enn da du var ung.

Hvad skiller det at starte med løping da man var ung sammenlignet med når man er voksen?

-Den store forskel pleier at være, at du kommer fra en lang tid med inaktivitet og har ødelagt dit naturlige bevegelesesmønster. Barn og ungdommer har forhåpentligvis en bra base fra utendørsleker og skoleidrett. Har du været placeret på en kontorstol i 20 år så er kroppen ofte mer eller mindre et vrak både når det kommer til det fysiske og koordinasjon, så da må du være litt mer forsiktig, sier den erfarne løpetreneren Marcus Nilsson, som har skrevet boken Løpetrening midt i livet.

På hvilken måde har kroppen fået juling?

- Det savnes for eksempel ofte både styrke og kontakt med musklerne i den del af kjernen som gir bra holdning og som hjelper deg i løpingen. Det tar tid å reparere de skadene. Du havner lett i et sittende løpesteg og nettopp mangelen på styrke, koordinasjon og avslapning kan gjøre at du har en høyere skaderisko enn et barn.

Hvad er lurt å gjøre om man har blitt gira på løping igjen?

- Tenk gjennom hvorfor du vil begynne å løpe og skriv gjerne ned tanken ettersom du ofte trenger å minne deg selv på det når det er tungt. For det kommer det til at bli. Selv for meg som har løpt i 40 år er det tøft noen dager og jeg må minne meg selv på hva jeg vil og at jeg i 99 prosent av tilfellene skjønner hvorfor jeg løper når jeg først er ute.

Hvad slags træning bør jeg tilføye til løpingen som voksen?

- Først og fremmest bør løpingen kombineres med styrke og bevegelsestrening. De fleste bør træne opp kjernestyrken og bevegeligheten i hoftepartiet. Personlig driver jeg med et lite program med skadeforebyggende styrke og bevegelighet nesten hver kveld foran tv'en. Selv om jeg har løpt i mange år er min sitetid på dagtid ødelæggende for først og fremst hoftene.

Kan du gi noen tips til hva jeg konkret kan trene for noe?

- Vanlig sirkeltrening kan være et utmerket tilskudd! Annen bra alternativ trening er sykkel, svømming og skikjøring. Det er træning som er mer skånsom enn tredemølla. Løp gjerne i skogen på små stier, det minimerer skaderisikoen når ingen andre er til stede. Det er ikke tilfældigt at orienterere er veldig sterke i kjernen.

Om kroppen mod alle odds er topp utelukker jo ikke det at det kan være litt tungt mentalt å løpe. Har du nogle tips til den som sammenligner dagsformen sin med en tid hvor formen var bedre?

- Glem alt du har gjort tidligere! Bare fordi du var en racer på å børste tennene da du var liten betyr ikke det at du har bra tenner nå om du har hoppet over tannbørstingen siden du var 19. Det samme gælder med allmennformen din. Tenk slik: I henhold til din alder, hvor vil du komme? Det går an at få fantastiske resultater selv som middelalders, men du er ikke 19 længere og du må antakelig jobbe litt annerledes. Sammenlign deg med det du klarer å prestere her og nå, ikke med hvor du var før. Da kan man måle fremskritt og glede seg over dem i stedet for å bli skuffet. Se fremover!


Marcus Nilsson blogger om løbing som "MaraMackan". Foto: Goran Edenro

Ekspertens 6 bedste tips - tenk på dette om du vil begynde at løpe som voksen og utrent

1. Hvad er målet?
- Tenk gennem hvad målet dit er med løbingen og når du vil opnå det, bedøm rimeligheden i målet og derefter tænker du lidt til.

2. Ta utgangspunkt i deg selv og ingen andre.
- Du kan bare påvirke dig selv. Dine mål er netop dine, og sat efter hvad du vil og hvad du har for forudsætninger. Se bort fra hvad alle andre gør.

3. Finn en struktur til løpingen som passer deg.
- En bra begynnelse kan være å bruke en programmering, altså et løpeprogram som gir deg struktur i starten, som for eksempel Couch25k, www.c25k.com, som hjelper deg i starten til å klare 5 kilometer løping på et par måneder.
Om jeg synes det virker svært da?
- Da trenger det ikke være vanskeligere enn at du kommer deg ut en tur annenhver dag. Varier mellem løping og gange, eller løp veldig rolig. Det er ikke mislykket om det går langsomt eller om du tar gåpauser.

4. Ha tålmodighet.
- Roma ble ikke bygd på en dag og det gjør heller ikke du. Uansett sluttmål finnes det ingen snarveier. Selv om det kan være lidt hårdt i begyndelsen så kommer du relativt hurtigt til at få bedre kondisjon og det er da fallgruvene begynner å vise seg.

Fortell?

- Musklene bygger ikke opp holdbarheten like raskt som kondisjonen kommer, så plutselig er kondisjonen bedre enn muskelstatusen din. Da må du kanskje løpe mindre enn du vil om du vil slippe skader.

En klassiker!

- Det slutter ikke der, fordi musklene tåler mer raskere enn ledd og sener. Har hørt om hælseneproblem eller beinhinnebetennelse? Det er vanlige skader hos nybegyndere, så selv om det føles bra der og da, vær forsiktig med øking av fart og lengde på strekningene.

Hvad betyder det i praksis?

- Har du for eksempel kommet deg til å løpe 5-10 kilometer 3 ganger i uken så våg å ha tålmodighet til å holde deg der en stund. Skynd dig langsomt, kontinuitet er vigtigere end noget andet.

5. Spring i bra løpesko.
- Skaff deg noe komfortabelt til føttene! Derimot kan det hjælpe om du tester litt kort barfotløping på gress eller annet godt underlag for å trene deg på at du ikke setter ned foten foran deg men under kroppen.

6 Skaff en partner in crime.
- Finn en løpevenn som har samme ambisjonsnivå som deg, eller som fungerer som en samtalepartner du kan diskutere løpingen med. Din partner eller arbeidskamerater blir raskt lei av en nyfrelst løper.

LES MER: Er det for sent at begynde med løbingen i juni?
LES MER: 3 tips til at undgå løpeskader