De vanligste gymskadene - og hvordan du unngår dem

Å trene kan bli en smertefull historie. I alle tilfælde om du rammes af en overbelastningsskade. Fysioterapeuten Dave Long fortæller om de vanligste skadene på treningen - og hva du skal gjøre for å bli bedre.

Om du ikke utfører styrkeøvelsene på riktig måte kan det i verste fall føre til at du får vondt.

Der kommer stadig nye træningstrender, og mængder af træningsprogrammer findes let tilgængelige på internettet. Å bevege seg regelmessig er bra for helsa, men om du ikke trener på riktig måte kan det føre til skader. Dave Long, fysioterapeut og arbeidsterapeut med over 30 års erfaring av idrettsskader både i Sverige og USA, forteller at de vanligste skadene blant idrettsaktive er overbelastningsskader i ulike former. Du kan kjenne igjen en sånn type skade gjennom at det gjør vondt å trykke på området, eller muskelen.

- En overbelastningsskade opstår når den belastede muskelen brister, og det hele begynder som mikroskopiske brister i senen. Behandler du ikke muskelen, kommer proteinet ut i vevet og årsaker irritasjon og innflammasjon. Det er derfor, du får ondt, siger Dave Long.

Kommer overbelastningsskader af at jeg træner forkert, eller for ofte?

- Både og. Veldig mange av skadene, uansett om du trener på elitenivå eller ei, kommer av feil treningsopplegg. Du træner feil og for mye. Skadene har dessuten krympet i alder, nå kommer også barn og ungdommer inn med overbelastningsproblemer.

Nordmenn liker å bevege på seg, og er raske til å henge seg på nye treningstrender. Dave Long fortæller at når trenden med barfotsko kom for et par år siden, medførte det en økning i fot-, legg- og kneproblemer blant folk. Han har også lagt mærke til at den nuværende crossfit-trenden har økt overbelastningsskader på skuldre og knær, skader som forekommet av tunge løft med feil teknikk. Men det findes enkle knep som gør at du kan holde deg skadefri og fokusere på å bygge opp kroppen gjennom trening.

- Ha et bra treningsopplegg. Du trenger ikke mer enn et par basisøvelser, alt annet er overflødig. Det enkle er ofte det bedste, sånn er det bare, sier Dave Long.

Han anbefaler også stretching som en del af oppvarmingen, ettersom en myk og smidig muskel er vanskeligere å skade.

- Ellers handler det om at have en rimelig grænse for hvor meget du belaster kroppen, tryk den ikke for ofte eller for meget. Hver muskelgruppe behøver mindst 24 timers hvile. Trener du hele kroppen i én økt, skal det gå et døgn før du trener igjen. Den siste tiden har det blitt veldig trendy med aktiv restitusjon - at du trener styrke mandag, onsdag og fredag, og deretter trener kondisjon tirsdag og torsdag. Men du trenger ikke trene mer enn tre dager i uken om du har et bra opplegg.


Stretching gør musklene smidigere.

Hvad skjer med kroppen om jeg ikke hviler mellom treningene?

- Trening er katabolsk, noe som innebærer at du bryter ned kroppen ved trening. Ved hvile bygger du deretter opp igjen og forsterker muskler, sener, ben, ja hele pakka. Gir du ikke kroppen den hvilen den behøver, ender det med en overbelastning og regelrette skader som gør at du ikke restituerer deg til hundre prosent.

Gør det ondt, når du træner?

Dave Long tipser om hvordan du bliver smertefri.

• Se over treningsopplegget ditt og gjør om på det.
  
  
• Avlast området som gjør vondt. Det sier seg selv, er noe overbelastet så skal du ikke belaste det mer.
  
  
• Holder smerten sig over lengre tid til tross for at du har lagt om på treningen og latt det utsatte området hvile? Søk hjelp hos en fysioterapeut.
  
  
• Sørg for at ta tak i skaden i god tid og bruk sunt fornuft, så finnes ingen hindringer for at du skal bli helt frisk.

HER finder du mere information om David Long.