Derfor er stress så farligt
At det er dårlig å stresse vet nok de fleste, men vet du hvorfor? La eksperten Tanja Dyredand forklare det for deg.
Stress er et stort helseproblem, men likevel finnes det mange som nesten skryter av at de er stresset. Det å ha mye å gjøre assosieres av mange som at man er en viktig person eller ettertraktet av mange. Men faktum er, at langvarig stress påvirker kroppen på en ødelæggende måde.
- Stress sætter igang en rekke ulike prosesser i kroppen, og pågår dette over lengre tid fører stresset til dårlig helse både i kropp og sjel, sier Tanja Dyredand, mindfulnesscoachen som ligger bak YouTube-kontoen Mindfully Tanja og hjemmesiden Stressaav.nu.
Når du udsættes for stress, enten utenfra med en mengde gjørelister, jobb, skoleoppgaver eller tidsfrister, eller indre stress med krav på deg selv, uro eller redsel, stiller kroppen opp med beredskap. Automatisk går du ind i et "fight or flight"-posisjon, altså et modus der kroppen gør sig klar for at slåss eller fly. Dette var tidligere vigtigt for menneskets overlevelse.
- Det, der skjer når kroppen forsetter i "slåss eller fly'-posisjonen er at binyrene setter igang og framstiller stresshormonet adrenalin og noradrenalin. Hjertet og musklene får ekstra energi, pulsen øker, du føler deg kortvarig piggere og får mer kortisol. Blodsukkeret øger for at du skal få mere energi og orke at slå eller flyve fra det som stresser dig. Alle typer af mage- og tarmfunktion slås af, da det ikke er meningen, at du skal spise eller få i deg næring når du er i en stressituasjon. Du får øget fokus, men kan bare koncentrere dig på én ting om gangen. Kroppen må tilføre enorme mængder vitaminer og mineraler og presse immunforsvaret lidt ekstra.
Når stress-situationen senere avtar går kroppen inn i motsatt modus, for å gjenskape balansen. Du trenger ekstra fett og karbohydrater (sukkerarter) for å komme opp i balansert nivå etter det raske forbruket. Du kan føle deg skjelven, trøtt og litt nedenfor, ettersom hormonbalansen har fått en trøkk. Hormoner kontrollerer utrolig meget af hvordan vi har det og hvordan du kender deg, og regulerer glede, sinne, søvn, hvor pigg du føler deg og din selvfølelse.
- Om du utsettes for kortvarig stress, kanskje en time annenhver uke eller noen ganger i måneden, har det ingen annen påvirkning på kroppen annet enn at du har tilført enorme mengder energi der og da. Men pågår stresset i ugevis, iblant flere dage i strekk eller til og med år efter år, påvirkes kroppen så klart. Hormonbalansen er i konstant opprør. Du har øget kortisolmengder, det vil si økt blodsukker, økt puls og immunforsvaret får påkjenninger om og om igjen.
Ettersom hele mage- og tarmsystemet stenger ned ved langvarig stress, så kommer ikke tarmene kunne tage hånd om maten og du kan ikke heller ha til gode alle nyttige vitaminer og mineraler som maten inneholder. Det kan også i forlængelsen føre til vektoppgang, noe som heller ikke er bra for kroppen.
- Efter stress er du ekstra sugen på sukker og fedt. Måske spiser du da også mere af det og for eksempel hvit raffinert sukker, som i seg selv er avhengighetsframkallende og kan påvirke flere ulike typer av sykdomstilstand. Eftersom kroppen samtidig eroderer på grund af vigtige vitaminer og mineraler under stress, minsker også immunforsvaret. Du har lettere ved at blive syg, og kroppen bliver ekstra modtagelig for forskellige virus, bakterier, sopp og parasitter. Mage- og tarmsygdomme som er relateret til stress er veldig vanlig, blant annet hjerteproblem, eksem, allergier, håravfall, leddverk og så videre, ettersom kroppens alle funksjoner hele tiden får jobbe på høygir under stress. I verste fall går du inn i veggen, da kroppen helt enkelt sier ifra.
Når du har haft supplement af hormonerne adrenalin og noradrenalin over længere tid er det også vanskeligere at få balance på serotonin (søvnhormon), oxytocin (beroligende, minsker stress) og endorfin (lykkehormon) ettersom de er koblet til hormonsystemet. Det kan altså blive en negativ spiral, der stress skaber mere stress.
- Ettersom du bare kan konsentrere deg om én ting om gangen øker risikoen for at du blir uoppmerksom ved stress, går glipp av saker som deretter også øker ditt indre stress. Derfor er det ekstra vigtigt, at du tager vare på dig selv, sætter af tid til total restitusjon og finder en måde som passer akkurat deg for å få følelsen av fred og ro.
Tanja Dyredands fem bedste tips:
Sådan stress-sanerer du livet dit
- Se over hvordan du lever. Hvad bruger du tid på i livet dit? Hvordan fordeler du dagene og ukene dine?
- Lær deg å takke nei!
- Begynd at tænke mere positivt. Finn takknemlighet og det som gir deg energi.
- Gjør et skjema for restitusjon. Du planlegger sikkert tid til trening, møter og annet, men du må også sette av tid til å bare være.
- Steng af mobilen og datamaskinen. Gjør deg selv utilgjengelig for omverden.
