Derfor får du problemer med leggene når du løber

Er du en af mange som let får krampe, bliver stiv eller får vondt i leggene når du løper? Her forklarer eksperten hvad det kommer af.

Problemer med leggene er noe av det vanligste personer googler i kombinasjon med løpetrening. Krampe, stivhed og overanstrengelse er noget af det folk sliter med når det gjelder legger og løping. Naprapaten Mathias Neeraas har fået mange spørgsmål, som handler om det gennem sin karriere.

Hvor meget træner og belaster jeg egentlig leggene, når jeg løber?

- Det kommer an på hvordan du løber. Du træner leggene mer hvis du har et forfotsteg enn at du slår hælen i. Treningssenteret er derimot det som gjelder hvis du vil bygge store legger, forteller Mathias Neeraas.

Hvad er de aller vanligste leggskadene som kan oppstå i sammenheng med løpetrening?

- De fleste leggskader du kan få er belastningsskader. Strekk, gubbelegg, senebetennelse, hælspore og til og med beinhinnebetennelse er vanlige eksempler.

Hvorfor får jeg vondt i leggene når jeg løper?

- Ofte kommer det af en form for overbelastning - at du har økt treningsmengden og løper oftere, raskere eller lengre, eller alle tre sammen. Hvis du træner hardere trenger kroppen mer tid til å tilpasse seg belastningen og krever mer tid til restitusjon. Hvis du ikke tar det i betraktning og øker treningsbelastningen for fort, kan du lett få en belastningsskade.

Hvorfor bliver jeg let stiv i leggene af at løpe?

- Ofte når du bliver stiv i leggene er det fordi du får treningsverk. Som mange sikkert har mærket, så kan du få treningsverk i leggene når du begynner å løpe etter et opphold. Kroppen er ikke vant til belastningen, men du kan også få det, hvis du øger treningsbelastningen uten å være varsom, forklarer Mathias Neeraas og fortsetter:

- Hvis kroppen ikke får tilstrækkeligt med hvile mellem øktene kan det også føre til at leggene blir stive. Når du træner brytes musklene ned og de trenger mer tid til å restituere seg.

Hvorfor får jeg lett krampe og melkesyre i leggene når jeg løper?

- Krampe i leggene kan komme af mangel på mineraler og væske i kroppen. Hvis det er varmt ude, kan det være lurt å drikke tilstrekkelig med vann før økten, og kanskje ha med væskeerstatning for å fylle på underveis. Når du løper, kan du måle træningsintensiteten gennem pulsnivået dit. Når pulsnivået øker, øker også mengden melkesyre som bygges opp i musklene. Hvis du træner for hardt i forhold til nivået ditt, kan du få en raskere oppsamling av melkesyre enn hva kroppen orker å frakte bort, som igjen kan føre til at du får krampe i leggene.

Mathias NaprapatMathias Neeraas arbejder på Resultat Naprapat i Stockholm. Du kan følge ham via hans Instagram@mathiasne eller klinikkens Instagram @resultat_naprapat.

Hvis jeg lett overanstrenger leggene mine, hva gjør jeg for å lindre problemet?

- Hvis du får en belastningsskade kan det være lurt å oppsøke en naprapat, fysioterapeut eller kiropraktor. Helt enkelt nogen som kan undersøge og sjekke hvorfor du har fått belastningsskadene, sier Mathias Neeraas og forteller videre:

- Forutsatt at ingenting har blitt akutt skadet av overanstrengelsen, er det best å hvile i noen dager, men fortsatt være i bevegelse. Gå en tur for at øge blodgjennomstrømningen i kroppen. Det hjælper å frakte bort restprodukter og tilføye ny næring til musklene. Du kan også teste kompresjonsstrømper for at lindre stølhet og krampe i leggene. Hvis du har store problemer med netop overanstrengelse og krampe, kan du faktisk bruge kompresjonsstrømper, når du træner.

Hvordan unngår jeg at det skjer igjen?

- Det kan være lurt å legge til en annen form for trening, ikke bare løping. Kjør på med styrkeøkter hvor du jobber med å styrke ankler, legger, knær og hofter. Hvis du bliver stærkere i musklene klarer kroppen større belastning og du reduserer risikoen for skader, forsikrer Mathias Neeraas.

- Du kan også arbejde med mobiliteten i føttene og tærne. Ofte ser jeg at mine patienter som sliter med leggene sine er svake og støle der. Få hjælp med at undersøge og finde øvelser som du kan arbejde med for at styrke de svake muskler og øge mobiliteten i de stive leddene. En morsom ting du kan teste ut er om du kan løfte stortåen uten å løfte de andre tærne! Du har god kontrol over musklene og mobiliteten i føttene hvis du klarer det.

Hvad er "gubbelegg"?

- Gubbelegg er en stribe i leggmuskelen, som er veldig vanlig for menn over 35 år - derav navnet "gubbelegg". Yngre mænd og kvinder kan også få strekk i leggene, men det er ikke like vanlig. Med alderen mister musklene litt av tåligheten og elastisiteten sin, så når "gubben" plutselig skal gjøre comeback på tennisbanen, fotballbanen eller løpesporet etter 20 år med opphold, er det ikke sikkert at kroppen fortsatt er like sterk som hodet.

Har valg af løpesko noen innvirkning på problemene jeg har med leggene mine?

- Hvilke sko du har kan ha en innvirkning på både stølhet, krampe og overanstrengelse. Desto lavere dropp du har på skoene, desto mere flyttes belastningen fra løpesteget frem til tærne siden det blir mindre demping under hælen. Det fører til at du løper mer på tå og leggmuskelen belastes. Det er ikke farligt for føttene, leggene og knærne. Derimot kan du blive stiv i leggen, få treningsverk og krampe hvis du ikke er vant til det.

Hvis jeg har fået hjælp til at vælge ud løpesko og vet at jeg har valgt riktig, hva kan det komme av da?

- Problemene dine kan også komme af at du er for svag for den belastning du utsetter leggene for. Tåhev er en bra øvelse du kan gjøre hjemme. Du kan udføre øvelsen siddende, stående eller med et ben af gangen. Det er vigtigt, at du udfører øvelsen med fuld bevægelse, ved at du for eksempel stiller tærne på et trappetrinn, forklarer Mathias Neeraas og avslutter:

- I mange tilfælde findes det bakenforliggende årsager til hvorfor leggene bliver overbelastet ved løbing. Det kan komme af løbesteget dit, skoene dine eller stivhet i tær, føtter eller hofteledd. Det kan også komme af svaghed i andre muskler som gør at leggene må jobbe ekstra mye. Hvis du har problemer med leggene som ikke går over af sig selv eller som kommer tilbage, skal du tage kontakt med en naprapat som kan hjælpe dig på et individuelt niveau.


LES MER: Sådan behandler du en "gubbelegg"

SHOP HER: Her kan du handle kompressklær

SHOP HER: Alle vores løpesko