Dette bør du huske på, når du løber dit første maraton
Eksperten tipser om hvordan du bør plassere deg i startfeltet, hvordan du løper best mulig i en sving og hvor mye energi du bør spare til andre halvdel av løpet. Løp neste maraton på rekordtid!
For at slå din egen maratonrekord må du gøre alt rigtigt, når det virkelig gælder. Noe så enkelt som et par lettvektssko kan utgjøre en stor forskjell på lang sikt, men det kreves også litt smarthet og taktikk! Her fortæller løpeekspert Petra Månström om alt, hvad du behøver at vide for at slå din egen rekordtid.
SHOP HER: Lettvektssko
Hvordan bør jeg tænke, når jeg starter et maraton?
- Bestem på forhånd hvilken snittfart du skal løpe i, det er definitivt ikke en anledning til at tage ting på sparket, det kan du blive straffet for senere i løbet. For de fleste mosjonister er maratonfarten den samme eller litt raskere enn gjennomsnittsfarten du har når du løper lange løp på over to timer, sier Petra Månström og legger til:
- Et tips for å trene inn maratonfarten i kroppen, er ved å legge til fartsøkninger under en lang økt, mens du løper i den tenkte maratonfarten. Da kender du hvad som er for meget og hvad som er passe.
Er det en riktig eller feil måte å plassere seg i startfeltet?
- Først og fremmest skal du stå i et startfelt med løpere som sikter på omtrent samme sluttid som du gjør. Ud over det står jeg normalt ikke helt foran for at undgå at blive taklet af albuer fra medløbere. Ellers er det egentlig ikke noget, der er riktig eller feil. Stå der du får plads. Det løses normalt af sig selv siden det er trangt i startfeltet.
Hvordan løper jeg bedst muligt i en sving?
- Prøv, om det er muligt, at løpe så ret som muligt gennem svingen. Ellers mister du unødvendig fart.
Petra Månström er en dreven maratonløper som blandt annet blogger og medvirker i to podcaster om løping - Maratonpodden og Ewerlöf & Månström. Foto: Jonas Hansen.
Hvor meget energi bør jeg have, når jeg går ind i andre halvdel af løbet?
- Så meget som muligt! Derfor er det så vigtigt at gå ud i riktig fart, selv om du føler deg pigg i løpet av den første halvdelen. De fleste siger, at et maraton egentlig starter et sted efter 30 til 32 kilometer.
Hvordan er dette med at løpe i klynge - hvorfor er det bra?
- Selvfølgelig er det lettere at løpe bag en person siden hen da fanger vinden, men husk at du ikke skal være for nær personen foran. Bruk sunn fornuft her.
Hvordan vet jeg om jeg er pigg nok til å trykke til?
- Tro meg, det merker du. Å takle en tempoøkning under et maraton er like mye en fysisk utfordring som en mental, vil jeg si. Men hvis du mod alle odds ikke kender om bena er trette etter 30 kilometer, kan du øke tempoet litt og se hva som skjer.
Finnes det noen tydelige signaler som sier at kroppen min ikke holder ut?
- Ja, absolut. Ofte mister du holdningen og "sidder" mere, når du bliver sliten. Du merker også at bena begynner å stivne og at de blir vanskeligere å løfte. Etter et maraton kan mange, delvis på spøk og delvis på alvor, påstå at et hvitmalt felt i en fotgjengerovergang oppleves som et kjempehøyt trappetrinn!
Når starter en spurt og hvor langt bør det være igen før jeg kan tømme kreftene mine?
- Det er ekstremt individuelt. En lille stigning i tempoet klarer mange efter 40 kilometer. Men en ren spurt vil jeg si at du kan dra i gang med når det er cirka 300 til 400 meter igjen. Men, som sagt, det er meget individuelt.
Hvilke løpesko bør jeg bruke under en konkurranse?
- Asics Gel-Cumulus 20: En stor favorit blandt langdistanseløbere som pronerer!
- Adidas Adizero Boston 8: En komfortabel konkurransesko med den klassiske boost-sålen fra Adidas.
- Nike Zoom Fly 3: Kjent for høj komfort og holdbarhed. En plade i karbonfiber findes i skosålen og driver hvert steg fremover!
SHOP HER: Alle løpeskoene våre
