Erics treningsreise, del 2
Du er ikke alene om at ville komme i form. Gjennom ti uker følger vi Erics vei mot toppformen. Hvordan har det gået denne uge?
Nå skal han endelig "komme i gang", som man siger. Gjennom ti uker får du følge han her på Sportamore magazine når han skal forsøke å ta seg fra sofagris til et fysisk prakteksempel! Hvordan kommer det til at gå på træningssenteret? Kommer det til at hende noget med formen på ti uger? Hvad siger ernæringsfysiologen om hans matvaner? Nå kører vi på!
Fra og med nu sidder Eric i squat når han jobber! Rapport etter uke to:
Som jeg fortalte sist uke, har jeg mange unnskyldninger for å unngå å trene. Fremfor alt brudd i ankelen og smerter i kneet. Og måske lidt latskap, om det får regnes som unnskyldning. Men for å gi meg de beste forutsetningene for å ta meg til løping, løfting og hva nå enn Sportamore kan kaste meg ut i, har de begynt med å sende meg og mine verkende ledd til en naprapat.Jeg har været hos naprapater før, da mest for at få en god massage og høre knekkingen når de vrir nakken min på plass. Det er lite som er en bedre versjon av en S/M-hule - i stedet for mørket er det lyst og herlig, og i stedet for et trekors med remmer og håndjern, har de en polstret benk. Men smerten er like bra. Tenker jeg altså, jeg har jo aldrig været i en S/M-hule!
Og i stedet for en herskerinne har man en herlig person fra Dalarne i Sverige... På Naprapatlandslaget Östermalmstorg møtte jeg Peter.
Mine tidligere naprapatbesøg har mest af alt været for at behandle akutte plager. Peters filosofi er ikke at bare behandle men også forebygge, sådan at kroppen skal ha det bra uten å måtte knekkes hele tiden. Men først begyndte han med et lille avhør:
"Hvor ofte træner du?" Spurte Peter.
"Ikke i det hele tatt."
Det var ikke bra, forstod jeg.
"Hvorfor gør du ikke det da?"
"Well, det er alltid mer fristende å bare ta en øl og sette seg i sofaen..."
Nej, det var heller ikke bra.
"Øl altså? Hvor ofte drikker du alkohol?"
"Hver dag."
Ikke bra i det hele tatt.
"Hvor mye vann drikker du da?"
"Alt for lite, kanskje fem desiliter om dagen."
Heller ikke bra, tydeligvis.
"Og når går du og lægger dig på kveldene?"
"Aldri før midnatt."
Du vet - ikke bra.
"Kan jeg se deg gjøre denne bevegelsen? (swosh!) Så langt ned du kan komme."
"Ungh...!"
"Ja, det var jo dritdårlig..."
Nesten sådan hørtes det iallefall ut i mitt hode. Og til tross for det:
"Det her skal vi nok få stell på, gubbe!"
Peter begyndte at arbejde. Jeg fik sidde på huk, gå opp i en type bro, og gjøre noen utfall mot et trappetrinn. Han var ikke imponeret. Så fik jeg litt øvelser til å gjøre hjemme, og om jeg bare setter til side en time om dagen, trodde han at vi raskt får se resultater.
Jeg tænkte jo at denne rejse skulle resultere i et smertehvelvete for meg, men øvelsene er ganske nice - de handler om å sitte. Sitte på huk, og sidde på knærne. 30 + 5 minutter om dagen. Sitte! Tydeligvis skal det gøre underverk med både knærne og fotleddene.
Så fik jeg høre den herlige knekkingen. Det var ryggen min som ble strekt ut.
Jeg kommer til at gå tilbage. For mer stretching, knekking og øvelser. Og jeg håber at dere får se gode resultater. Peter tok noen "før-bilder" på min stive kropp. Vent bare til jeg har "efter-bilder" om noen uker. Jeg kommer til at rulle mig sammen som en sirkusartist!
Dette skete en herlig septemberdag, så på eftermiddagen tog jeg en øl på en uteservering. Og jeg sad naturligvis på huk hele tiden.
Nei, seriøst, jeg tar dette dønn seriøst, og jeg skal gjøre alt de ber meg om. Har allerede gjort dagens 30 huk-minutter. Plagsomt var det også. Dette skriver jeg mens jeg sidder i en squat.
(Jeg tok faktisk den der ølen, sittende derimot, men den hadde jeg jo gjort meg fortjent til...!)
OPPDATERING:
Bryllupsdagene er nå over. Nå har Peter sendt meg på et treningsprogram for å åpne opp min støle brystrygg og styrke muskulaturen rundt knærne. En hel liste med mange repetisjoner av tåhev og step-ups og gud vet hva. Hver dag skal jeg gøre dem, cirka 40 minutter tar det. Hvordan får dere tid, dere som trener? Man blir jo utbrent. Og da har jeg ikke engang mødt min PT enda. Hva har jeg blitt med på...?
TEKST AV: Eric Fallander
LES MER: Del 1 af Erics treningsreise
