Sådan behandler du en "gubbelegg"

Er du mand, over 40 og har vondt i leggen så kan du lide av "gubbelegg". Her er de bedste rådene fra kiropraktoren.

Det kan være flere ulike grunner til at du får vondt i leggen når du løper eller driver med idrett, og en vanlig rask diagnose er "gubbelegg". Kiropraktoren Karna Wibergh forklarer begrebet.

- "Gubbelegg" har fået navnet sitt av at det vanligvis er menn mellom 35 og 40 år eller eldre som lider av det. En typisk patient er en mand, som tidligere har været meget aktiv inden for sport eller løb, og deretter tar opp sporten igjen etter 20 år og uten forberedelser spiller tennis, badminton, innebandy eller løping, sier Karna Wibergh, som utenom å være kiropraktor jobber som PT og mentalcoach på WorldClass i Västerås.

"Gubbelegg" er en samlebetegnelse for akutt smerte i leggen. Det som mennesker ofte mener når de sier at de har fått "gubbelegg" er at de har fått en strekk eller mikroruptur, det vil si at noen av muskelfibrene i leggen har gått av.

- Det skjer ettersom muskulaturen i leggen ikke er like tøyelig som den en gang var eller at du ikke er trent for den slags belastning som du utsetter den for.

SHOP HER: Ben-, foto- og knæbeskyttelse fra Rehband

En muskel er bygd opp av mange små tråder som kalles muskelfibre og de utgjør tilsammen det som kalles for en muskelbuk, en muskel. Om hele muskelen går av så slipper den fra festet, men det kan være slik at kun noen av trådene går av og da kommer de etterhvert til å gro sammen. Problemet er at de gror sammen på en måde som gør at det bygges et arrvev som minsker elastisiteten i muskulaturen.

- Derfor er det ganske almindeligt at få det nogen kalder "gubbelegg" om du tidligere har haft problemer med leggene og har små arrvev fra før. Har en muskel på en eller anden måde gått av, selv om det bare er noen av muskelfibrene, så får den en minsket elastisitet. Har du uflaks kan en større del af fibrene briste og da kan du nesten kjenne en grop i leggen.

Den vanligste årsaken til det som kalles for "gubbelegg" er altså en direkte, høy belastning og at smerten kommer som et lyn fra klar himmel. Men det findes også varianter, hvor du overbelaster leggen over lengre tid, som til slutt fører til en skade.

- Overbelastning mærker man som oftest som smerte i leggen når du for eksempel løper. Hvis du ignorerer smerten og irritasjonen i muskelen og fortsetter å jobbe på, da kan det føre til en akutt skade som kan føles ut som at noen setter en kniv inn i leggen din.

Karna Wibergh har mange kunder som søger hjælp for hvad de selv tror er "gubbelegg". Det er hennes oppgave å utrede hva som egentlig har skjedd.

Er du usikker på hvad du skal gøre så mener Karna Wibergh at du skal få hjælp. Ofte er det aflastningen som er aktuelt de første dage, men efter det kan du begynde med forskjellige former for behandling og rehabilitering.

- Som kiropraktor kan jeg se på helheden efter en skade. Å behandle ryggen og bekken handler om å skape gode forutsetninger for nervesignaler og immunforsvaret slik at de skal klare å helbrede skaden. Jeg gir også råd til hvordan personen kan rehabilitere skaden sin. Jeg vil først og fremmest anbefale dig at oppsøke en kiropraktor eller naprapat som kan hjelpe deg med å se om hele bevegelseskjeden fungerer optimalt. Til og med fysioterapeuter med OMT-utdanning kan behandle rygg og bekken og dyktige PT-er kan selvfølgelig hjelpe deg med rehabiliteringsøvelser.

Sådan tar du hånd om et brudd i leggen

Steg 1: Den akutte fase

Hvordan føles det? Smerten kommer som oftest akut og kan føles som et knivhugg i leggen eller en skarp smerte. I sammenhæng med det er det ofte vanskeligt at støtte sig ordentlig på benet.

Hvad skal jeg gøre? Avbryt det du gjør med en gang og bandasjer leggen hardt med en elastisk bandasje for å minske hevelsen. Hevelsen kommer mellom 30 sekunder og opp til to minutter etter ulykken, så det gjelder å være rask for å minimere hevelsen etter en skade. Om hevelsen ikke rekker å bli for stor så blir ofte rehabiliteringen og veien tilbake til trening og aktivitet lettere.

Hvordan bandasjerer jeg riktig? Stram til bandasjen slik at du nesten får blodstopp (80 prosent av elastisiteten). Legg deg ned og ha benet høyet. Det skal være hardt bandasjert, men kjenner du ikke tærne så kan du løsne litt på bandasjen. Efter 15-20 minutter så løsner du bandasjen før du gjentar prosessen og bandasjerer like hardt igjen. Efter 20 minutter løsner du på bandasjen for andre gang og bandasjerer med 50 prosent av elastisiteten og ha bandasjen på resten av kvelden.

Steg 2: Mobilitet og fleksibilitet

Ha benet i en høy stilling så ofte du kan for å minske hevelsen. Sov med en pute under foten og sitt på en pall eller lignende. Ettersom du avlaster benet etter et brudd så minsker du også funksjonen og mobiliteten ettersom du ikke beveger leggen på samme måte. Da er det vigtigt at holde igang mobiliteten ved at udføre mobilitetsøvelser i en aflastet position.

#1. Massere ben | 2-3 minutter

Begynd at massere benene selv ved at rulle for eksempel en kjevle eller en pinne op og ned langs benene. Unngå at kjevle på skjelettet på forsiden af leggbenet.

#2. Roter foten | et par ganger/dag

Sett deg ned med et rett ben. Begynn å strekke foten fremover og bakover i en rolig takt. Deretter beveger du foten i sirkler. Ta virkelig ut bevegelsene så mye du kan.

#3. Roter foten med et gummiband | 1-2 ganger/dag

Etter et par dager kan du ta mobilitetsøvingen med et gummibånd for å få mer motstand, det vil si at du gradvis øker belastningen på muskelen. Sett et gummibånd under foten og hold i endene med hendene. Ta de samme bevegelsene som i øvelsen over.

#4. Tåhev på ett eller to ben | 12-15 repetisjoner x3

Når du kan belaste leggen så er det fint å få i gang funksjonen ved å ta tåhev. Stå på en bænk med hælene udenfor kanten på bænken. Gå derefter op på tå med begge føttene og senk deretter hælene ned så dypt du kan.

Trykket skal ligge under stortåa og langetåa, ligger trykket på siden til lilletåa så belaster du foten feil, noe som betyr at kroppen kompenserer for skaden din.

Du tilpasser selv hvor højt og dybt du går ved tåhev. Et råd er at du begynder med lette, korte tåhev før du øger omfanget. Det er vigtigt at være forsiktig ettersom det samtidig strekker leggen.

Når du klarer at tage tåhev med begge bena så kan du gå opp til tåhev med begge føttene, løft det friske benet og hold det i luften mens du går ned i tåhev på ett ben.

#5. Tåhev med bøyd kne | 12-15 repetisjoner x3

Ta tåhev på akkurat samme måte som i øvelsen ovenfor, men denne gangen skal du holde kneleddet bøyd under hele øvelsen.

LES MER: Slik taper du kneet etter en skade

LES MER: Slikbehandler du en strekk

SHOP HER: Hele udvalget vores af løpesko