Sådan skal du gøre om du bliver skadet når du træner

Å gå på trening løser ikke alle verdens problemer, men trening gjør kroppen din glad - om du ikke er skadet og trener feil. Naprapaten Anna Ericson vet hva du skal gjøre når kroppen gjør vondt.

Vejen til en smertefri krop kan være lang og vanskelig, men er altid verdt tiden!

Uansett om du får en helt ny skade, som at det hugger til i ryggen ved markløft, eller om du har en gammel skade som du drar med deg år etter år, så finnes det en kobling: Det suger!

Flaks som man har fundet det en mengde dyktige terapeuter der ute som vet hvordan du kan bli kvitt skaden. En af dem er naprapaten Anna Ericson, som eier Tullinge hälsokälla.

Trening kan jo gøre vondt noen ganger, men hvor går grensen for hvor vondt det skal få gjøre?

- Jeg pleier å si at du skal jobbe gjennom motstand men respektere smerte. Smålig vondt og ubehag er okei, men smerte er noe annet, sier Anna Ericson.

Om det hugger til i ryggen for eksempel når jeg gør markløft, hvad skal jeg gøre da?
- For det første, avbryt det du gjorde. Så lurer mange på om de skal dra til legevakten eller ikke. Om du for eksempel gør et markløft og får vondt i ryggen eller om det stråler ut i benet, så er det ikke noe akutt som gjør at du skal dra til sykehuset.

Når behøver jeg at gå til en lege?

- Dra inn akutt om tarmen og magen ikke fungerer, om du mister følelsen i underlivet og eller mister funksjonen i armer og ben. Smerte er ikke akut på samme måde, selv om mange bliver urolige første gangen de oplever en skade. Drar du da inn akutt får du treffe en lege, hvor arbeidet er å avgjøre om du er i en virkelig fare, eller om noe ikke er akutt. Da kan noen klage på legevakten, men det er ikke legevaktens jobb å hjelpe deg med vondt i ryggen. Da er det bedre om du går til en fysioterapeut, kiropraktor, naprapat, osteopat eller lignende som kan undersøge ordentlig og lage en plan for hva du kan gjøre for å bli helt smertefri.

Naprapaten Anna Ericson driver Tullinge hälsokälla. Foto: Anthony Andrews

Hvordan vet jeg hva som er skade og hva som er stølhet?

- Generelt kan man sige, at stølhet kommer efter en stund og er på sit verste andre eller tredje dagen. En skade kommer mere direkte, og du bliver direkte hoven og bliver hemmet fysisk. Men med det sagt, så kan stølhet være virkelig plagsomt, men det forsvinner av seg selv og er ikke farlig.

Mange som får en skade får pludselig flere skader, hva kommer det av?

- Alt i kroppen hænger sammen, så det kan avhenge af at du kompenserer på en eller anden måde for skaden din, eller for at du er redd for smerte og derfor beveger deg stivere. Om noen ser etter nakkesmerte kan jeg som naprapat undersøke føttene, for da kanskje du har gjort en øvelse der som har gjort det stivt, noe som påvirker knærne, noe som fører til at hoften beveger seg merkelig og så går det opp i ryggen og nakken, sier Anna Ericson og fortsetter:

- Det er også sådan at om du da behandler bort nakkesmerten, så kan du få vondt i brystryggen og når du får bort det så er det korsryggen som streiker. Hjernen orker nemlig ikke at registrere alle smertefulle områder samtidig, men prioriterer det som er verst. Derfor kan det kjennes hardt med rehabtrening.

Hvilket råd har du til den, der netop oplever det?

- Husk at rehab i prinsipp aldri er smertefritt. Først bliver du lidt bedre. Du får måske bedre bevegelighet og bevegelsesområde. Men så kan det gøre vondt, før du er sterk nok til å befinne deg i de nye ytterposisjonene. Kommer du ind i en slik nedgang skal du ikke gi opp, men fortsett å gå til terapeuten din. Da kommer du til at bli sterkere og få mer utholdenhet og til slutt bli smertefri. Veien tilbage er vanskelig. Det er ikke bare selve skaden som skal lege, men også nervesystemet.

Fortell litt om gamle skader. Noen har jo litt vondt i knær, skuldre eller liknende som gjør det vanskelig i treningen år etter år, går det an å bli kvitt det?

- Ofte går det, men det er individuelt og man må søge hjælp af nogen som har viden i det område. Alt strukturelt i kroppen leger i løbet af et år. Derfor kan man ikke si at du har et syv år gammelt prolaps, det funker ikke slik. Så er det slik at du fra fødselen kan ha en anatomi rent genetisk som gjør deg mer følsom og utsatt, alle er ikke laget for å bli fotballspillere eller turnere, akkurat som ikke alle er skapt for å bli matematikere. Måske du ikke skal udøve en vis sport på det niveau du vil, men det kan være sådan at du må holde dig til en type træning om du vil føle dig bra.

Å komme på hvor smerten kommer fra virker å være en skikkelig detektivjobb?

- Ja, det er dessuten slik at om du har gått og dratt på smerten lenge så bygges nervesystemet om og signaliserer smerte selv ved for eksempel trykk og vibrasjon, for hjernen er vant til at et område gjør vondt. Da gælder det at snakka til hjernen at det ikke er noe farlig, du må roe den ned.

Om jeg for eksempel har en dårlig skulder, er da løsningen å unngå å trene den?

- Nei du får finne veier rundt. Om en bevegelse ikke fungerer, må du kanskje bryte ned bevegelsen eller gjøre hvert eneste delmoment til du kan sette sammen det til en helhet. Få hjælp af en ekspert for at finde ud af om fu faktisk har en skade, en kompensasjonsproblematikk eller om det er smerteminnet som lurer deg. Uansett hva er løsningen aldri å slutte å trene. Bevegelse leger kroppen!