Stor guide: Sådan skal skiutstyret ditt sitte
Hvorfor bliver du nummen i tærne når du står på ski, og hvad er egentlig flex index? Her fortæller eksperten på K2 alt om hvordan skiudstyret dit skal sidde!
Det er ikke let at følge med på terminologien indenfor skikjøring - specielt hvis du bare kører en gang i året. Kanskje er du vant til å leie utstyr når du kommer til et skianlegg, og da har du kanskje aldri kommet over konseptet "flex index" før. Det du trenger da er en profesjonell som kan gi deg svaret!
Hvad er flex index, og hvordan måler jeg det?
- Flex index er noget som er skrevet på alle skistøvler og indikerer hvor hård skistøvelen er og om den er ment for nybegynnere eller en professionel udøver. Støvler til nybegyndere har en lavere flex index, noe som betyr at de er mykere slik at du lettere kan komme deg fremover i støvlene når du bøyer knærne. Hvis du er en dreven skikjører som kører fort, trenger du mer støtte fra hardere støvler, med en høyere flex index, forklarer Marcus Pupp, fra vintersportmerket K2.
- For kvinder ligger flexindexen vanligvis et sted mellem 70 og 120, der 120 er hardere og 70 er mykere. For mænd varierer det vanligvis fra 80 til 140. Hvor på skalaen du skal legge deg, avhenger veldig av hvor dreven du er, men også hva høyden og vekten din er, og hvor sterk du er.
Så hvis jeg er stærk, høj eller veier mye, kan jeg ha en hardere støvel, selv om jeg ikke er vant til det?
- Ja, normalt, men det er meget individuelt. Hvis du for eksempel har en skade på et led, så kan det også spille ind.
Når jeg har fundet riktig flex, hvordan finder jeg riktig størrelse på skistøvlene mine?
- Størrelsen på støvlerne er oppgitt i henhold til det innvendige målet, som er den samme lengden som foten din. Hvis du har 26 centimeter lange fødder, bør du få plads i en 26 centimeter lang støvel, da skal du få nærmest perfekt passform.
Hvordan ved jeg om støvelen min sitter bra?
- Du skal sidde fast, det er det vigtigste, men du bør heller ikke få kramper, smerter eller blive nummen. Da er de for trange. Passformen skal være sådan, at du kan røre lidt på tærne, men derefter er det helt individuelt. Noen liker når det er litt ekstra plass for tærne, som i løpesko, mens andre vil ha den eksakte størrelsen slik at foten får kontakt med materialet.
Hvor lange staver skal jeg have?
- Det er også meget individuelt - for eksempel kan parkkjørere normalt lide at have lidt kortere staver. Tommelfingerregelen er at du skal ha litt mer enn 90 grader i albuen når du står rett opp og ned med stavene dine, sier Marcus Pupp, og legger til:
- Hvis du måler stavene når du har vanlige sko på, kan du tenke at du skal ha nøyaktig 90 grader siden du kommer litt opp fra bakken når du har på deg støvler. Jeg pleier også at sige, at det er lurt å snu staven på hodet og gripe tak i den under trugen. Trugen skal du nemlig ikke regne med, for den vil uansett synke ned i snøen.
Hvis du synes det er svært at måle riktig lengde på stavene dine, kan du satse på en som er justerbar. På den måde kan du tilpasse stavene og kjenne deg frem i bakken!
Hvordan skal jeg sidde for at beskytte mig bedst?
- Hjelmen skal sitte etter og ikke gi noen gliper. Du vil merke det raskt hvis den gjør det. I tillegg får du ikke på en for liten hjelm. De fleste hjelme kan justeres for at sikre, at pasformen er optimal. Husk også på, at den ikke skal sidde for langt bag på hovedet, der barn ofte vil at den skal sidde. Den skal heller ikke henge fra hovedet i hakestroppen!
Spiller det nogen rolle, hvilken hjelm jeg bruger?
- Ja, en skihjelm skal være c-merket. Hvis den ikke har et slikt merke, er den ikke godkjent for aktivitet. Det er egentlig den eneste regel. Ellers er passformen vigtigst, siger Marcus Pupp, og fortsætter:
- Hvis du ser utvendige skader på hjelmen, så er den utbrukt. Riper og bulker kan bety at hjelmen har mistet en del af sin deformasjonssone, og da er den ikke like sikker.
Hvordan vet jeg hvilken størrelse jeg skal ha på hjelmen?
- Først måler du omkretsen rundt hodet og får et mål i centimeter, for deretter å se på hjelmen. Der er det et tall som viser omkretsen på innsiden av hjelmen - vanligvis i en skala - og da vet du hvilken hjelm du skal ha.
Hvor godt skal hjelmen og skibrillerne passe sammen?
- Det er kjempeviktig at de passer sammen. Du bør helst købe skibriller baseret på hvordan hjelmen din ser ud, eller omvendt. Prøv at få så lidt spillerom mellem kanten på hjelmen og skibrillene som muligt, ellers bliver det kaldt! Det er også vigtigt at skibrillerne er optimale for ansigtet dit, sådan at det ikke oppstår noen gliper eller at de svekker sikten.
Hvis jeg kører med rygsekk, er det noget jeg bør tænke på da?
- Jeg prøver vanligvis å unngå ryggsekker med masse løse snorer og bånd, da de lett havner i veien. Ellers er det alltid kjekt med både brystreim og hoftebelte, slik at du kan stramme ryggsekken så den sitter nærmere kroppen. Hvis ikke kan den flagre rundt og påvirke balancen.
Hvad er en rygbeskytter, og hvordan skal en rygbeskytter sidde?
- En ryggbeskytter beskytter ryggen mod ytre påkjenninger. Hvis du for eksempel kører inn i et tre eller blir truffet, sprer beskyttelsen ut kraften fra kollisjonen. Den skal sidde fra korsryggen og opp til der nakken starter, rett over skulderbladene, sier Marcus Pupp, og avslutter:
- En for kort ryggbeskytter vil ikke beskytte bra nok, men en for lang ryggbeskytter kan skade deg ved at den skyves inn i nakken. Passformen er derfor alfa og omega.
SHOP HER: Alt til alpint
LES MER: 13 varme ullundertøy til menn og kvinner!