Tre myter om intervalltræning

Personlig træner motbeviser de vanligste mytene om treningsformen og byr dessuten på tre gode intervalløkter!

Intervalltrening er omringet af en mængde myter. Patrick Rapp, personlig træner og træningskonsulent, har støtt på mange feilaktige forestillinger om treningsformen. Her tager han knekken på de tre vanligste og gir i tillegg tips til tre effektive intervalløkter!

- Jeg møder ofte klienter som har ideer om hvorfor de ikke skal løpe intervaller. Oftest handler det om, at de ikke ved, hvordan de skal gøre det, siger Patrick Rapp.

Hvad svarer du de som siger "Jeg trenger ikke trene intervaller, for jeg skal ikke konkurrere"?

- Liker du løping som treningsform og løper hver uke, så er det et dårlig argument ettersom intervallene kommer til å gi deg veldig mye tilbake, uansett om du konkurrerer eller ikke. Du får et bedre oksygenopptak, blir raskere og får bedre kondisjon. Det gir deg også variasjon i treningen og det er jo bra.

"Jeg vil løpe lengre slik at jeg går ned i vekt, derfor dropper jeg intervallene" er det også noen som sier. Stemmer denne tankegang?

- Det har jeg hørt mange gange, og det stemmer virkelig ikke. Å trene handler om å utføre en jobb og forbruke energi, å flytte kroppen under en viss tid med en viss intensitet. Med intervaller øger du intensiteten og forkorter tiden sammenlignet med en længere stigning. Du sparer altså tid og kan legge mer energi på å lage sunn mat eller hva du selv måtte ønske.

Hvad siger du om argumentet "Jeg skal løbe maraton, så jeg behøver flere mil på beina"?

- Det stemmer til en viss del ettersom du blir god på det du trener på. Skal du løpe langt må du træne på det. Men skal du få opp farten må du løpe intervaller som er litt lengre. Som langdistanseløper skal du passe deg for å gå i fellen der lengre treningsøkter blir for raske og intervallene for langsomme. Det handler om øvelse, men tenk på at trykke på ordentlig i intervallene så kommer farten.

3 ulike intervaller for 3 ulike løpere

Nybegynner:
- Løber du omtrent en gang i ugen og vil legge til en intervalløkt så anbefaler jeg at du begynner med å løpe 2-3 minutter i en takt som er rundt 30 sekunder raskere enn din vanlige kilometertid. Derefter senker du takten i 2-3 minutter til 30 sekunder langsommere enn kilometertiden. Gjenta fire ganger.

Langdistanseløpere:
- Skal du træne indenfor et marathon må intervallerne blive længere. Jeg bruker jobbe med en økt som er oppdelt i fire intervaller som er over ti minutter hver, der du ligger på ca. 80 prosent i intensitet. Hvil i to minutter mellom hver intervall.

Kort øget:
- En variant er at gøre 8 x 3 minutter der du ligger på 90 procent af maks, med et minutts hvile mellem hver. Den er meget tøff. En anden er at du jobber i intervaller som er 70 sekunder lange og gjentar dem ti ganger med samme intensitet, men med bare 20 sekunders hvile mellom dem. Dette giver en super effekt for kondisjonen.

Patrick Rapp er personlig træner og træningskonsulent. Foto: Privat