Verdensmesterens tips: Sådan kommer du i gang med ultraløb

Er du også gira på å starte å løpe langt? Jonas Buud er verdensmester i ultradistanseløping og vet hva du skal gjøre for å orke å løpe mange mil i ett strekk.

Føles maraton for kort, eller liker du bare tanken på å kunne løpe veldig, veldig langt? Jonas Buud er en af Sveriges mest kendte ultraløbere med flere prestisjefyldte priser bag sig. Han har vundet det 78 kilometer lange løb Swiss Alpine Marathon otte (!) år på rad, vunnet svenske Ultravasan på 90 kilometer to gange og i fjor ble han verdensmester på 100 kilometer. Han vet hva du skal gjøre for å makse distansene og bli en ultraløper, uten å gå helt på veggen underveis!

Kan hvem som helst bli ultraløper?

- Du må gerne være utendørs og bevege deg lenge i skog og mark. Det er lidt af et eventyr. Jeg tror mange som prøver ultraløping merker sjarmen med det. Og du behøver ikke at løpe hurtigt! På Ultravasan har du 15 timer på deg til å klare den ni mil lange strekken, det innebærer å gå mye og fortsatt ta deg inn i mål. Knepet ligger i å klare distansen, tiden er ikke så interessant. Og du gjennomfører løpet sammen med de du løper med og det gjelder også oss i eliten, vi passer på hverandre i bakkene og ser til at alle har det bra, sier Jonas Buud.

Hva kreves for å bli ultraløper?

- Ganske meget ryggmarg, men fremfor alt at du tør å prøve! Test noen av de lengre løpene men sikt ikke for høyt, for eksempel kan du prøve å løpe Ultravasans distanse på 45 kilometer, det er et veldig bra test-løp. Løp smart i begynnelsen av løpet slik at du ikke sliter deg helt ut men faktisk nyter det litt.

Har du tips om, hvordan jeg går fra at være en almindelig mosjonist til at blive ultraløper?

- Det er bra å øke distansen du løper med ti prosent hver gang. Når du begynder at nærme dig slik at du løper en økt på 25 kilometer, er det bra om du hver andre eller tredje uke får til en lengre økt på tre til fire timer.

Hvad gør jeg for at kroppen skal orke det?

- At du har gjort dine treningsøkter og bygd opp kroppen langsomt steg for steg. Jeg har ingen treningssjema som jeg følger, men heller trener hver dag, men når kroppen er sliten og trøtt så hviler jeg en dag.

Gør det ikke ondt i kroppen at løpe så langt?

- Nei, det behøver det ikke at gøre. Når jeg løper ultraløp pleier jeg mer å bli trøtt i kroppen, ettersom den blir tømt for energi. Jeg kan ha mer energi i bena enn i armene og skuldrene om jeg har løpt med ryggsekk og det føles litt uvant. Personlig er jeg mer behagelig trøtt etter et ultraløp enn et maraton, når jeg løper maraton pleier mine legger å få juling.

Har du tips om, hvordan jeg skal tænke for at orke at løpe så langt?

- Jeg pleier at forsøge at dele op løbet i mindre dele. Når jeg løper 100 kilometer deler jeg opp distansen i fem kilometer av gangen. For meg tar det rundt 20 minutter å løpe den avstanden og når jeg har gjort det har jeg nådd et delmål. Jeg vil ikke begynde at regne ned og tænke at "nå har jeg 97 kilometer igjen", men når jeg løper har jeg alltid maks fem kilometer igjen, haha. På Ultravasan er det kontrolleret ud efter banen og da er mine delmål neste kontroll. Denne tanketeknikken er noget som har vokst frem ettersom jeg vil ha en måte å kunne regne ned distansen på som faktisk føles gjennomførbart.

Anbefaler du andre at begynde med ultraløb?

- Ja, det er noget mere end løbing. Du får noe mer enn å bare jage tid. Når du har løbet Stockholm maraton er "hvilken tid løber du på?" det første spørgsmål, du får bagefter. Å løpe et ultraløp kan ikke mennesker relatere seg til like lett. Når du siger, at du har løpt Ultravasan siger folk "så heftig!", men tiden du løber på er ikke så interessant. Det er lidt mere avslappende at løpe et ultraløb.

Under Ultravasan i fjor slo Jonas Buud banerekorden i Ultravasan 90 fra Sälen til Mora. Foto: Pressebilde

LES MER: De vanligste feilene ved løping

LES MER: Trikset for en vellykket langøkt