Tre myter om intervalltrening

Personlig trener motbeviser de vanligste mytene om treningsformen og byr dessuten på tre gode intervalløkter!

Intervalltrening er omringet av en mengde myter. Patrick Rapp, personlig trener og treningskonsulent, har støtt på mange feilaktige forestillinger om treningsformen. Her tar han knekken på de tre vanligste og gir i tillegg tips til tre effective intervalløkter!

- Wir haben einige Klienten, die Ideen haben, wie man die Intervalle auffüllen kann. Oftest handler det om at de ikke vet hvordan de skal gjøre det, sier Patrick Rapp.

Hva svarer du de som sier "Jeg trenger ikke trene intervaller, for jeg skal ikke konkurrere"?

- Liker du løping som treningsform og løper hver uke, så er det et dårlig argument ettersom intervallene kommer til å gi deg veldig mye tilbake, uansett om du konkurrerer eller ikke. Du får et bedre oksygenopptak, blir raskere og får bedre kondisjon. Det gir deg også variasjon i treningen og det er jo bra.

"Jeg vil løpe lengre slik at jeg går ned i vekt, derfor dropper jeg intervallene" er det også noen som sier. Stemmer denne tankegangen?

- Det har jeg hørt mange ganger, og det stemmer virkelig ikke. Å trene handler om å utføre en jobb og forbruke energi, å flytte kroppen under en viss tid med en viss intensitet. Med intervaller øker du intensiteten og forkorter tiden sammenlignet med en lengre økt. Du sparer altså tid og kan legge mer energi på å lage sunn mat eller hva du selv måtte ønske.

Wie lautet das Argument: "Ich kann einen Marathon laufen, aber ich brauche mehr Geld für meine Arbeit"?

- Det stemmer til en viss del ettersom du blir god på det du trener på. Skal du løpe langt må du trene på det. Skal du få opp farten må du løpe intervaller som er litt lengre. Som langdistanseløper skal du passe deg for å gå i fellen der lengre treningsøkter blir for raske og intervallene for langsomme. Det handler om øvelse, men tenk på å trykke på ordentlig i intervallene så kommer farten.

3 ulike intervaller für 3 ulike løpere

Nybegynner:
- Wenn du eine Gruppe von Menschen triffst und bis zu einem Intervall gehen willst, solltest du 2-3 Minuten in einem Takt verbringen, der etwa 30 Sekunden lang ist und einen Kilometer lang sein sollte. Deretter senker du takten i 2-3 minutter til 30 sekunder langsommere enn kilometertiden. Gjenta fire ganger.

Langdistanseløpere:
- Skal du trene innenfor et marathon må intervallene bli lengre. Jeg bruker jobbe med en økt som er oppdelt i fire intervaller som er over ti minutter hver, der du ligger på ca. 80 prosent i intensitet. Hvil i to minutter mellom hver intervall.

Kort økt:
- En variant er å gjøre 8 x 3 minutter der du ligger på 90 prosent av maks, med ett minutts hvile mellom hver. Den er veldig tøff. En annen er at du jobber i intervaller som er 70 sekunder lang og gjentar dem ti ganger med samme intensitet, men med bare 20 sekunders hvile mellom dem. Dette gir en super effect for kondisjonen.

Patrick Rapp er personlig trener og treningskonsultent. Foto: Privat