Emmas tøffe vei fra sykmeldt till triatlet

Høsten 2011 ble Emma Bertilsson sykmeldt for sin kroniske leddsykdom revmatisme, men fant veien ut av smerte og depresjon med hjelp av trening og løping. I dag er hun triatlet og brenner for å hjelpe andre å forandre livene sine.

Emma Bertilsson, de 27 años y residente en Karlstad, es entrenadora personal, instructora y redactora del blog MarathonEmma, donde habla de su triatlón.

- Jeg brenner for å hjelpe andre å gjøre en forandring i livet, finne sin lykke og sine mål. I dag lever jeg drømmen, mot hva jeg gjorde for fire år siden. Nå finnes det ingen hinder for meg, livet er som en autobahn, sier hun.

¡Echa un vistazo a Emma Bertilssons treningsglede and følg henne på Instagram @marathonemma! Foto: Instagram.com/marathonemma

Men for noen år siden så Emmas liv helt annerledes ut. Cuando éramos pequeños, nos sentíamos como en casa. For seks år siden inntraff en rekke hendelser i livet hennes som gjorde at hun sluttet å være aktiv.

- Da visste jeg ikke at det var treningen som hadde holdt revmatismen i sjakk og som hadde gjort at jeg kunne håndtere smertene. Når jeg sluttet å bevege meg økte smertene. Esto hizo que te sintieras como un niño y te gastaras una gran cantidad de dinero, lo que hizo que te sintieras como un niño.

Emma Bertilsson søkte hjelp hos en lege, men fikk høre at hun var for ung til å ha en revmatisk sykdom. I stedet fikk hun rådet å gå ned i vekt og fikk utskrevet smertestillende medisiner. Ved hennes siste besøk sa legene at de ikke kunne gjøre noe mer for henne og at smerten kun var innbilning.

- Da gikk alt under for meg. Jeg følte at jeg ikke kunne få hjelp av noen, at det var jeg mot verden. I 2011 var det så ille at jeg knapt klarte å ta meg opp av sengen om morgenen ettersom jeg var så støl. Jeg hadde 40 graders feber stort sett hele tiden og hadde vanskelig å sove på nettene på grunn av smerten. Det tærte mye på psyken, en 22-åring skal ikke ha en kropp som en gammel dame.


Emma Bertilsson år 2011, før hun bestemte seg forandre livet sitt. Su peso máximo es de 135 kilos. Foto: Privat

Vendepunktet kom en dag i matbutikken da Emma ble passert av en pensjonist med rullator som gikk raskere enn henne. Da bestemte hun seg for å gjøre en forandring. Hun innså at problemet hennes hadde brutt ut i samband med at hun sluttet å være aktiv, og at hun burde begynne å trene igjen. Emma gikk også tid hos en ny lege som konstaterte at hun hadde en revmatisk sykdom, sykmeldte henne og satte henne på en rehabiliteringsplan.

- Jeg skulle få behandlingen innen tre måneder, men kjente at jeg ikke kunne vente se lenge, og at jeg ble nødt til å ta tak i det nå.

En morgen fulgte Emma med en venn på spinning. Økten var en time lang, og tross at Emma var helt utrent bet hun sammen og trampet på.

- En ese momento me dije: "¡Mierda, qué bien que lo hayas entendido! Jeg er ikke håpløs!". Den følelsen var fantastisk. Det gjorde ingenting at jeg lå utslått med feber og inflammasjoner dagen etter.

Emma fortsatte å gå på spinning tre ganger i uken, og når vel behandlingen for sykdommen begynte hadde hun klart å gå ned over ti kilo på egen hånd. Med hjelp av medisinering, fysioterapeut og terapi bygde hun langsomt opp en sterkere kropp og følte hvordan smertene forsvant.

- Jeg var livredd for hva som skulle skje når behandlingstiden var over. En kveld i februar fikk jeg et tilbakefall med overspising og ville kompensere det på en måte. Treningssenteret var ikke åpent så jeg tenkte jeg skulle ta en powerwalk. Men jeg bodde i et område der jeg følte meg utrygg, så jeg tenkte at jeg skulle prøve å jogge litt, for da hørte jeg bare min egen pusting og slapp å innbille meg at noen fulgte etter meg.

Når Emma kom hjem sjekket hun mobilen og så till sin overraskelse at hun hadde løpt to kilometer.

- I min verden var det større sjansen å vinne en million på lotto enn at jeg skulle kunne ta et løpesteg. Og der stod jeg da og hadde løpt to kilometer. Jeg følte at jeg ville gjøre det igjen, og jeg begynte å drømme om å få en medalje.

Medaljedrømmen gjorde at Emma meldte seg på Vårruset. Og takket være rehabiliteringen, spinningen, en løpetrening i uken og en mengde bein i nesa sprang hun hele den fem kilometer lange distansen.

- Følelsen var fantastisk. Ikke minst for at jeg løp hele veien, men også for at jeg klarte å være i en så stor folkemengde. Jeg følte at jeg hadde funnet min greie og at jeg hadde nådd mitt mål med å ha en funksjonell hverdag der jeg kunne sove, løpe og møte mennesker, og kunne begynne jobbe igjen og leve et normalt liv.

Men Emmas satsing endte ikke der. Vårruset ble etterfulgt av det milelange by-løpet i Karlstad, og året etter, i 2013, løp hun GöteborgsVarvet.

- En 2014, participé en nuestro primer maratón en Estocolmo. Det tok 3 timer og 50 minutter for meg og jeg rakk å tenke veldig mye på den tiden. Bare tanken på at jeg tre år tidligere knapt kunne ta meg opp av sengen og at jeg nå kunne gjøre det jeg hadde drømt om føltes helt fantastisk.

I fjjor sommer gjennomførte Emma Bertilsson sin første triatlonkonkurranse Karlstad Triathlon, 400 meter svømming, 2 mil sykling and 5 kilometer løping. Foto: Instagram.com/marathonemma

¿Qué le pasa al ciclismo de velocidad?

- Al principio me costó mucho encontrar un equilibrio que me ayudara a mantener el ritmo, pero cuando lo conseguí, se acabó. Så lenge jeg holder meg i bevegelse har kroppen det bra, og jeg trenger ikke ta noen medisiner. Jeg har nesten aldri symptomer lengre og når jeg får en bluss pågår det bare mellom to og tre dager. Por favor, tenga en cuenta que esto puede ocurrir en cualquier momento.

¿Por qué y cómo entrenas cada día?

- Jeg trener mellom nig tolv timer i uken, men det er veldigt trening. La razón por la que te mantienes en el triatlón es para que los músculos no se sobrecarguen.

¿En qué consiste tu entrenamiento?

- El próximo verano viajarás a París con el equipo Rynkeby de Värmland para formar parte del equipo de fútbol. Empezamos el 9 de julio y nos iremos a París bajo la lluvia, ya que no tenemos tiempo para nada. Neste år er målet å gjennomføre en Ironman. Mitt livsmål er å løpe 50 maratonløp før jeg dør. Tengo 48 años. Målet med maratonløpene er å ta meg rundt og være like frisk når jeg går i mål som når jeg begynte.

I dag elsker Emma Bertilsson følelsen av frihet som løpingen gir. "Jeg verdsetter evnen å kunne bevege kroppen og at jeg kan løpe, ettersom jeg ikke kunne det tidligere. Har jeg hatt en hektisk dag på jobb løser jeg det ved å ta en joggetur og kommer på bedre tanker", sier hun. Foto: Rebecca Hansson