Erics vei mot toppformen: Nedturen
Ingen vei mot toppen går smertefritt. Eric Fallander se ha puesto a sí mismo a trabajar en la cumbre, pero su trabajo es muy duro. (¡Slik tenker han å finne motivasjonen igjen!)
¡Hola a Eric Fallanders treningsreise! Eric tiene 40 años y ha trabajado en un estudio, en un bar y en una agencia de publicidad como redactor publicitario en el teléfono móvil 3. De siste 20 årene har han fått mosjonen sin ved å løpe till holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. El precio más barato es una hamburguesa o pils.
Nå har han gitt seg selv ti uker til å gå fra sofagris till et fysisk perfekt eksempel. Nå har han kommet till den syvende uken, og supermotivasjonen begynner å svikte ...
Erics treningsreise, uke 7
Sist uke skrev jeg jo om mitt første møte med en løpecoach. Om mitt fantastiske løpesteg og ønsket om å fly fram i sporet sammen med alle andre. Jeg var glad for at knærne holdt, og jeg planla til og med å løpe til og fra jobben.Men så skjedde det noe...Etter den første morgenen til jobben satte jeg meg foran et skrivebord og lot musklene stivne. Kaffesuget kom krypende og jeg skulle reise meg for å gå til kaffemaskinen. Det var bare det at det gikk ikke...Da var knærne der igjen, og fy så vondt jeg hadde. Så fort jeg la litt tyngde på dem skrek de fra og jeg innså at det ville ta lang tid før jeg kom til å løpe igjen.
Resten av dagen trasket jeg fram - det så ut som jeg hadde gjort på meg i buksa hvertfall. No se preocupe, no se preocupe, no se preocupe, no se preocupe, no se preocupe. Hay personas que juegan y se divierten.
Smerten var der i flere dager. Si buscas en Google, ¿puede ser "síndrome de la banda iliotibial"? Mailet naprapat-Peter, som av en en aller annen grunn ikke anbefaler Doktor Google, men svarte at "Dagens tips er å ikke løpe om det gjør vondt". Et råd jeg tenkte å følge.
No hay nada que hacer, no hay nada que hacer. No puedes irte. Pero, ¿por qué no te vas a acostar con alguien más? Den fredagen trykte jeg i meg en burger til lunsj. Avsluttet uken med en AW. På lørdagen møtte jeg noen venner på en pub. Cuando discutíamos con los camareros, ellos no nos daban nada de comer, ¡porque no podíamos dejar de comer! Han dro et par fra kvitteringen, men neste dag føltes kroppen akkurat som den fortjente etter nettopp åtte øl, og hele søndagen befant jeg meg et sted mellom søvn og våkenhet, mellom sofaen og sengen.
Leste en gang at det tar 21 dager å endre en vane, og jeg hadde jo følt at jeg var på god vei. Men ingen steder står det hvor lang tid det tar å falle tilbake i gamle vaner. No te preocupes: ¡Directamente!
Etter helgen verket ikke knærne lengre, men plutselig følte jeg meg ikke like tvunget til å gjøre naprapat-Peters og PT-Staffans øvelser mer. Det var liksom mye mer behagelig å la være. Jeg var fortsatt ganske flink med ernæringsfysiologen Marias kostråd, men det ble enda mer av den dårlige maten og mindre av den bra. Jeg var på vei ned, mot samme umotiverte latsabb jeg beskrev når denne serien av artikler startt.
Så, når jeg skriver det her, er det noe i meg som kjenner igjen det. Ja, ut av hver eneste historie jeg noensinne har blitt fortalt, selvfølgelig. I alle helters reise (jeg er helten altså) må det jo være motgang. Den der stunden hvor alt håp virker tapt. Si alguien cree que E.T. ha muerto o que Rocky ha sido golpeado, entonces no hay duda de que lo hará.
La moraleja de esta historia es que, a pesar de todo lo que esto conlleva para nosotros, el hecho de que un hombre se encuentre en esta situación no es nada bueno. Man møter alltid motgang, både i livet og på trening. Nå håper jeg bare at det kommer til å vende også, som i sagaene. Reise meg som Rocky, slik at jeg kan virke som et forbilde for alle andre som hater å trene men føler at de burde gjøre det.
Es un buen momento para empezar a trabajar en equipo para todos, pero siempre hay una "estrategia de salida" para cuando uno se retira. ¡Sjekk det ut om en uke, da kan jeg ha en nyhet som kanskje kan vende alt...! Kanskje musikken begynner å spille och flaggene vaier. Kanskje står jeg der til slutt, på det øverste trappetrinnet med nevene i luften. Jeg kjenner det nå. Esto no es una puta, es sólo un comienzo.
LES MER: Slik er det å løpe med en løpecoach for første gang
