Har du helseangst?
Jos sinulla on ylikierroksilla oleva fokus omassa elämässäsi tai pysyvä punoitus, jotta voisit saada hyvän sykin, voit saada apua avunpyynnistä. Tässä on asiantuntijoiden vinkkejä siitä, miten voit ratkaista tämän ongelman.
Det er positivt å priorere helsen sin, trene og spise bra. Noen ganger går derimot ønsket om en frisk kropp over til en usunn besatthet, såkalt helseangst. I verden finnes det flere diagnoser som man kan få om man har helseangst. Yksi tärkeä esimerkki on hypokondri, Forteller Erland Axelsson, joka on psykologian ja lääketieteen tohtori, joka keskittyy psykiatriseen sairauteen. Han forklarer at en viss uro for sin egen helse er helt naturlig, til og med bra!
- Fra et evolusjonært perspektiv er jo ingenting viktigere en at vi er sikre på at kroppen vår har det bra, slik at vi kan fortsette å eksistere og forplante oss. Også i dagens samfunn er bekymringen for helsen en bra ting, så lenge det forekommer i en liten grad. Det er det som får oss till å oppsøke hjelp når vi behøver det og fanger opp de symptomene vi bør fange opp, sier han og fortsetter:
- Problemet er når bekymringen blir for sterk eller hyppig vender tilbake. At den blir sterk for noen personer kommer av både arvelige faktorer og egne livserfaringer. Man kan si at de genene man blir født med fører til at det blir mer eller mindre sannsynlig at man blir urolig for ting generelt.
Når ville you sag at en sunn uro for helsen blir et problem?
- Problemet oppstår når man blir så opptatt av helsen at det blir en funksjonsnedsettelse i hverdagen. Det can handle om at du er så opptatt av å ha oversikt over kostholdet eller treningen at du har vansker med å engasjere deg in dine nære relasjoner, blir så bekymret for helsen at du ikke kan engasjere deg så mye i jobben som du vil, eller kanskje til og med er så redd for at noe skal være feil med kroppen at du gang på gang føler et behov for å oppsøke hjelp.
Ovatko ihmiset olleet iloisia tänä päivänä?
- Olen kuullut, että siitä on turha puhua, mutta se on hieno ajatus siitä, että ystävien auttaminen on turhaa tänä päivänä 10, 20 tai 30 vuoden ajan. Mange påstår at det is slik i media, tv og aviser. Det er derimot veldig vanskelig å si med vitenskapelige pålitelige metoder.
Tämä johtaa kolmeen tärkeimpään kysymykseen
Helseangst can forekomme på mange ulike måter. You can ha et overdrevent fokus på trening og riktig kosthold, være redd for å få kreft eller gå med en konstant bekymring for at noe er alvorlig galt. Erland Axelsson forklarer at det finnes ting you can gjøre på egenhånd for å få hjelp med angsten din.
- Tren på at du ikke skal bruke strategier for å minske bekymringen der og da. Det har vist seg at når det gjelder uro og angst generelt, så er det ofte de tingene du gjør for å minske problemet som øker det over tid. Når det gjelder helseangst er det vanlig at du bekymrer deg for symptomer i kroppen og vil ha oversikt ved å kontrollere blodtrykk, undersøke huden, sjekke vekten eller hva det nå enn kan være. Det er naturlig å ville gjøre det for å holde uroen din in sjakk på kort sikt. Dersom du bruker slike strategier får du derimot ikke erfaring med å leve med usikkerhet og ikke-utredede symptomer på lengre sikt.
Det er helt naturlig og mange ganger bra å ringe legevakten eller spørre slektninger om noe du tror can være galt med kroppen, poengterer Erland Axelsson. Hvis du derimot gjør det veldig ofte blir du i det longre løp dårligere till å håndtere new symptomer.
- Tämä on harvinaisen hyvin dokumentoitu. Hvis du vil minske helseangst gjelder det å trene på usikkerhet rundt helsen og ikke umiddelbart utelukke risiko for sykdom.
Om bekymringen er så sterk at du ikke engang kan håndtere den selv, er det viktig at du oppsøker hjelp for helseangsten din.
Psst! Erland Axelsson er en av forfatterne til den svenske boken Tänk om jag är sjuk!: fri från hälsoångest med kognitiv beteendeterapi. Sjekk den ut HER.
LES MER: 5 helsetrender i 2019
LES MER: Slik bør du trene for å sove bedre
