Eric tester ballett
Eric Fallander har gitt alt for å komme i form. Det går akkurat nå som en dans, takket være ballettrening!
Heng med på Eric Fallanders treningsreise! Han er 40 år og har samboer, to barn og en stillesittende jobb som tekstforfatter på mobiloperatøren 3. De siste 20 årene har han fått sin mosjon ved å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Og den ensformige kostnaden består mest av alt av hamburger og pils.Nå har han gitt seg selv ti uker på å gå fra en sofagris til et fysisk perfekt eksempel. Nå har vi kommet til innspurten, den åttende uken, hvor han avslører hva han i hemmelighet har gjort hver tirsdag.
Noen ganger går veien til toppformen via en tøysusp. Jeg lovet en overraskelse siste uke. Her er den: Jeg går på ballett hver tirsdag! Ikke sånn "liksom" ballett, men ordentlig ballett.
Og til deg som lurer: Jepp! Jeg har tights. Jeg har de små nette ballettskoene. Jeg har til og med en slags tøysusp, komplett med en string bak der. Det er ikke komfortabelt. (Og hvordan dere som bærer string til daglig holder ut er helt utenfor min forståelse.) Men jeg gjør det, hver uke. Min brukne/opererte fot ødelegger litt for min "plié", men min "tandu jeté" er det ingen som kan klage på!
Jeg vil oppmuntre flere menn til å prøve det her - i min klasse med 25 elever er vi bare to menn. Men det er bra trening!
Jeg får i og for seg krampe av å stadig strekke ut tærne, men min Øst-Europeiske lærer er like streng som alle personlige trenere jeg kan tenke meg. Hun er der straks og kjefter på meg om jeg ikke spenner rumpa, er rett i ryggen, holder blikket oppe, skuldrene bakover, hælene i gulvet. Hun har kontroll på min plié!
De ulike bevegelsene og aktivitetene lever nå i en fin symbiose. Balletten hjelper meg med å fylle treningskvoten og Peters smidighetsøvelser hjelper meg til å utføre bevegelsene i balletten. Første gang følte jeg meg som en trestokk. "Hendene mot gulvet! Strekk ut knærne! Ikke løft hælene!" beordret ballettfrøken, og der stod jeg og fingertuppene gikk nesten ned til kneskålene før det begynte å stramme på baksiden av låra.
Sitte med rette ben og bøye seg fremover: "Ned med hodet, dere skal kysse knærne deres!". Jeg kastet slengkyss mot knærne, puss puss... Så klønete!
Akkurat som ved hantelveggen på treningssenteret finnes det her et stort speil over hele langsiden av rommet, men der man på treningssenteret kan se musklene bule ut og kjenne seg fin og sterk, er ballettspeilet mest en fin påminnelse om hvor lite grasiøs man (jeg) er.
Men nå! Well, jeg er ikke helt der, men den siste timen hørte jeg henne si bak meg: "Bra, Eric!" Jeg skinte av stolthet. Min holdning og balanse kommer til å gjøre naprapat-Peter målløs!
Hele kroppen skal være spent i hver eneste øvelse under balletten, og for første gang siden joggetimen med løpecoachen begynte jeg å svette litt lett på tirsdag. Kjente hvordan det dro i musklene. Fra tærne, via lårene, rumpa og ryggen. Det er til og med garderobe og dusj der, så på en eller annen måte var det faktisk en ekte treningsøkt. Jeg dro dit og kom meg gjennom det. Så kanskje er jeg nå tilbake.
Stolt over enda en treningsøkt kan jeg se fremover igjen. Jeg kommer nok ikke til å jogge fram mot mitt nye mål, men på en eller annen måte skal jeg komme meg dit. Om jeg så tripper dit på tå, eller ror meg dit i PT-Staffans romaskin. Nå kjører vi på!
LES MER: Erics vei mot toppformen: Nedturen
