Slik er det å legge om sine kostholdsvaner

Eric er en helt vanlig mann, med uvanlig dårlige matvaner. Nå har han testet å bytte ut hamburger og øl med avokado og smoothies. Slik føles det.

Heng med på Eric Fallanders treningsreise! Han er 40 år og har samboer, to barn og en stillesittende jobb som tekstforfatter på mobiloperatøren 3. De siste 20 årene har han fått sin mosjon ved å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Den ensformige kostnaden består mest av hamburger og pils.

Nå har han gitt seg selv ti uker å gå fra sofagris til fysisk prakteksempel. Dette er den femte uken, halvveis, og denne gangen har han fått en kostholdsrådgiver. Ikke hvilken som helst, men den fargeglade ernæringsfysiologen Maria Michael, som driver Nutrilogi.se.

Hvorfor så trist? Vi skulle lett takket ja til denne frokosten, Eric!

Jeg har forstått at dette med å leve sunt ikke bare har med trening å gjøre, men at kostnadene også er en viktig del. Jeg kan tydeligvis brenne mye på PT-Staffans økt, men trykker jeg så i meg en burger og et par øl hver dag, så kommer vaskebrettet uansett til å være usynlig til sommeren. Det er synd for jeg liker hamburger og øl. Jeg synes ikke spesielt mye om Staffans dødsharde økt... (Sorry, Staffan!) Så for å få litt hjelp på veien har Sportamore satt meg i kontakt med ernæringsfysiologen Maria Michael.

Jeg møter Maria på det nyåpnede rawfoodstedet Food Monster nær jobben - tenker at det kan gi meg noen ekstra poeng. Førsteinntrykk og slikt. Vi bestiller hver vår Acai bowl (frokost til lunsj, tenker jeg) som tydeligvis inneholder noen "superfrukt", men Maria har allerede gjennomskuet meg.
-Jeg har lest dine tekster og tror at jeg har en ganske god oppfatning om deg.
Jeg er allerede et dokument i hennes data. "Stillesittende jobb, lite aktivitet" står det. Hun har rett.

Men hun vet ikke hva jeg spiser. Så jeg sier som det er. Jeg liker hamburgere og øl. En uke spiste jeg faktisk burger til lunsj hver dag...Det er ingenting Maria anbefaler.
Videre avstår hun fra å anbefale brus, kaker, sukker og snacks. Ja, dere vet. Alt det der foreldrene sa man ikke fikk spise. Jeg som syntes den største fordelen med å være voksen er at man får spise godis når man vil. At man kan ta pannekaker uten å spise ertesuppen. Maria har til og med synspunkter på voksengodisen - charcuterie.

Hva skal man spise da? Hamburger som er så godt. Jeg kan nok ofre litt av greiene på hennes "don't-liste", til og med burgerne, men ølen?
- Alkoholfri øl da? foreslår jeg.
- Det er som å drikke brus, svarer hun uten å blunke.

Hun er ikke som mamma og pappa, hun er ganske tilgivende. Det er ikke nei-nei, mer et nja.
- Du kan kanskje spise litt mindre av de dårlige sakene, og mer av det bra? foreslår hun.
De bra sakene er i og for seg også slikt mamma og pappa forsøkte å få i meg - grønnsaker og fisk og sånt. Så lærte jeg meg et nytt ord: Probiotika. Bra for immunforsvaret og what not. Finnes i yoghurt, Proviva, surkål med mer. Men forskjellen, innser jeg, er at som voksen synes jeg de fleste av de bra greiene også er ganske okei.

Hva som ikke er okei er prisen. Det er dyrt å spise sunt! Den dagen fylte jeg kjøleskapet og skapene med mine sunne matvarer. Kjøpte egg, kimchi, rugbrød, vegetabilsk smør, soyamelk med mer. Ruinerte meg selv, så det er best at dette fungerer!

Nå spiser jeg havregrynsgrøt, glutenfritt knekkebrød med avokado, kokt egg og sunn smoothie til frokost. Og! Jeg har begynt å spise middag! Hittil har jeg liksom ikke klart det der med middag når man har jobbet og kommer sent hjem. Tenkte at det var bra - å spise mindre og miste de ekstra kiloene. Logisk. Men nei, på en helt ulogisk måte funker det tydeligvis omvendt. Når jeg ikke får mat regelmessig stiller kroppen seg i sulte-modus, og lagrer i stedet hvert eneste fett den får tak i. Takk for det. Så nå skal jeg foruten en masse naprapatøvelser og fysiske øvelser også legge til matlagingen på kvelden - begynner å bli et presset skjema. Blir jeg ikke fit av dette kan jeg jo i det minste bli utbrent, alltid noe...

Den kvelden hadde jeg iallefall min første "hvite dag" på sikkert flere år! Neste dag var jeg derimot med på AW på jobben, men jeg tok bare en øl og drakk ikke mer hjemme. Så var det jo en sånn herlig høstdag som kanskje var siste sjansen til en øl i solen før uteserveringene stenger, men i leiligheten på kvelden klarte jeg å holde igjen. Jeg gjør som Maria sa - jeg drikker mindre! Jeg håper virkelig det har gitt resultat neste gang PT-Staffan går løs med sine målbånd. Men før det skal jeg ut med en løpecoach! Så om jeg ikke får et hjerteinfarkt i sporet, snakkes vi neste uke!

LES MER: Erics treningsreise del 4, slik er det å trene med PT for første gang