Slik er det å trene med PT for første gang
Eric Fallander tester hvordan det er å kjøre med en personlig trener. Rezultat? En nær døden-opplevelse.
Følg med på Eric Fallanders treningsreise! Han er 40 år og har to barn, og en stillesittende jobb som copywriter på mobilselskapet 3. De siste 20 årene har han fått sin mosjon gjennom å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Og den lite varierte kosten består mest av hamburger og pils.
Nå har han gitt seg selv ti uker på å gå fra sofagris til fysisk praktseksempel. Det her er fjerde uken, og denne gangen trener han med PT for første gang - som resulterte i en nær døden-opplevelse. Eller nja, ikke helt, men hardt var det!
Om situps brenner i magen? Har paven en morsom hatt? Sover Dolly Parton ... Ja, du vet. Har kjempet på med naprapat-Peters øvelser en stund nå, som dere har lest før (har sittet mye på huk for eksempel). Det har for all del vært hardt, men det er ingen fysisk økt. Men nå er det tid for en endring på det, for nå skal jeg treffe min personlige trener, Staffan Eklund, mer kjent som PT-Staffan, som har cirka 60 000 følgere på Instagram.
- Jaha, er du klar? spør han.
- Ja, til de grader, jeg har klærne og alt! sier jeg stolt, før han påpeker:
- Mmm, du har trøyen vrengt.
PT-Staffan tar imot meg på treningssenteret, og plutselig kommer det en nostalgisk vind over meg. Jeg kjenner igjen disse lokalene. Västmannagatan 44A v Stockholmu. Hvor mange timer har ikke jeg tilbragt i disse lokalene? Her hengte man jo en del før. Ja, for 20 år siden så å si. Bare ikke i treningssammenheng da. Det her var jo ZTV's gamle lokaler. Her gled det unge (nu middelalders) media-Sverige rundt. Luuk, Schyffert, Erik Haag, Josefin Crafoord, David Hellenius..
Nå er det bare et treningssenter. Passende. På samme plass der jeg en gang sov alkoholen av meg i en sofa, står det nå et slags tortur-apparat. Romaskin kaller Staffan den. Den skal vi tydeligvis prøve senere, men først skal han ta mange mål.
Hva gjør en PT egentlig? Jeg tenker han er personlig, men aldri privat? Neida.
- Av med klærne, sier han, og blir samtidig min private trener.
Som en skredder går han løs på meg med et målebånd. Brystmål, midjelål, rumpe, lår, biceps ... Det er ingen område på kroppen han ikke registrerer nå. Til og med fettprosenten sjekker han med en tang. Klyper meg litt her og der. 22,8 prosent konstanterer han.
Jaha, hva betyr det? I min alder skal man ikke ligge over 25 prosent tydeligvis, så helt ikke kan det ikke være. Men jo, det kunne være lavere.
Så skal jeg opp på torturapparatet og begynne å ro. Siste minuttet skal jeg maksimere øvelsen, slite meg helt ut. Og Staffan sjekker hvor raskt pulsen min går fra maks til hvilepuls, og BOO-YA, den gikk raskt ned! Det må bety at jeg har en bra "grunnfysikk", sier han, så det så. Ra-ta-ra-ta-raaa, resten av økten går som en dans på roser. Med en slik grunnfysikk kommer jeg snart til å være Arnold.
Jeg gikk rundt som på en sky etter det (eller gikk rundt som en gammel gubbe er nok nærmere sannheten, for stølhet kom etter). Jeg følte meg dyktig og stolt som hadde vært igjennom 30 minutter med PT.
Så kom en mail med forslag på tider for neste treff. Han ville booke inn en hel time, den galingen! Så like raskt som det var over, er jeg der igjen.
- Ettersom du har en ganske bra grunnfysikk, så kjører vi hardt fra starten av, opplyser PT-Staffan.
Jo takk for det, snart ligger jeg i en dam på gulvet og vil bare spy. Jeg vet ikke hvordan det er med den der "grunnfysikken" lenger.
- Jeg pleide jo å sykle til og fra jobben hver dag, men nå har det blitt så kaldt at jeg ikke engang har den mosjonen, jeg tror jeg har en dårlig grunnfysikk. Kan vi bare gå ut fra det og kjøre kanskje halvparten av de øvelsene i stedet? spør jeg. Men nei, det vil han ikke høre. Han gir meg noen minutter hvile, så skal vi gjøre alt på nytt!!!
Altså, jeg har jo testet trening før, hadde jo til og med et treningskort, som jeg fortalte om for noen uker siden. Løfte kettlebells og hva det kalles, men har aldri helt forstått poenget med å løfte tunge saker for å så bare sette det på plass igjen på samme sted. Men Staffan har en annen metode. Vi gjør ting som man can gjøre i sin egen stue. Tar et lite område på 2x2 meter og jobber med min egen kroppsvekt. Han kan sette hvert eneste treningssenter konkurs om denne metoden sprer seg!
En evighet med armhevninger, sit-ups, burpees og andre superharde øvelser senere er tiden slutt. Han vil kjøre en tredje runde, men mine 30 rygghevninger dro nok ut for mye på tiden, så jeg er off the hook for denne gang.
Så skal han tydeligvis gå for å kjøpe burger til lunsj! Det er jo jeg som gjør all jobben, så hvor er min burger?! Jo, det var jo slik at en ernæringsfysiolog hadde noen meninger om mitt inntak av hamburgere. Hva hun mente? Det kan jeg fortelle neste uke. Nå må jeg gå og dø litt...
Opp med haken, Eric! (med hakan, Eric! (I dobbel forstand.)
LES MER: Erics treningsreise, del 3
