Nasveti za mentalno vadbo za otroke

Uerfaren løper? Her har du tips på hvordan du forbereder deg riktig og unngår mentale gnagsår før ditt første maraton.

Et like sikkert vårtegn som hvitveisen i skogen er alle løp som finner sted rundt om i landet. Mange er det som har lengtet hele året etter å få ta på seg nummerlappen igjen, andre samler mot og melder seg på for første gang. Men inspirasjonen og forventningene kan lett bli tåkete av nervøsitet og usikkerhet. Vi ringte opp den mentale treneren Maria Nilsson for å prate om forberedelser innen du stiller deg på startlinjen.

Hvordan takler jeg nervøsiteten innenfor løpet best?

- Jeg synes det er viktig å tenke på at nervøsitet er en følelse akkurat som andre følelser, som betyr at den går an å påvirke. Nervøsitet er ingenting som bare renner over deg. Vil du ikke ha den kan du prøve å bytte den ut mot en annen følelse. Tenk på hva du vil få ut - can nervøsiteten istedenfor leses som engasjement eller målbevissthet? Ofte er det resultatmålene som styrer og jager på nervøsiteten. Å fokusere på å gjøre sitt beste bruker å være et bra utgangspunkt.

Men det finnes også annet rundt løpet som kan skape nervøsitet, praktiske saker for eksempel.

- Ja, det kjenner jeg igjen. Da er det bra at informasjonen rundt ulike løp oftest er veldig bra. Skumles hjemmesiden, informasjonen du får hjemsendt og still spørsmål i ulike forum. Har du muligheten er det også bra å besøke konkurranseområdet, start og mål dagen før for å bli kjent med miljøet. Det er det mange som gjør. Vær heller ikke redd for å spørre folk som har vært med tidligere. Du er aldri alene om følelsen av usikkerhet, mange føler det sånn.

Mange føler seg også spørrende om de passer inn i konkurransemiljøet, hvordan skal jeg tenke da?

- Det er en vanlig bekymring. Jeg er leder på Friskis & Svettis og i rollen møter jeg en del personer som er usikre angående trening overhodet. Har du den bekymringen innenfor løpet synes jeg du skal tenke at du er en løper. Du har trenet, du vil dette, og står der med nummerlappen på brystet. Bygg ditt egne løperimage, begrensningene sitter bare i din bevissthet. Ingen vet at du er en nybegynner så du kan lure dem alle sammen. Føl deg viktig, du er en del av noe større, en heftig folkebevegelse der alle er like viktige. Uten deg og de andre blir det ikke et løp.

Det er også vanlig at mange ikke liker å konkurrere, men likevel vil ta del av atmosfæren rundt et løp.

- Om konkurreringen er et stressende moment kan du finne andre verdier og gjøre dem viktigere. Alle vil ikke sammenligne tider, men gjør det iblant for å ikke føle seg utenfor. Vær åpen med din innstilling og spør om det finnes andre i nærheten som føler det samme. Det gjør det alltid! Ta tak i hverandre, gjør deres eget løp og vær hverandres støttespillere. Kanskje kan dere løpe hånd i hånd over mållinjen? La følelsen telle, ikke tiden!

Om bekymringen over prestasjonen overskygger løpegleden, er løp noe for meg da?

- Konkurranser passer ikke alle, sånn er det bare. Mange liker og settes på prøve og få noe som puffer dem framover og deretter prøve å prestere på en bestemt dag. Men konkurranser er jo virkelig ikke alt og skal ikke bli et must, da blir det feil. Gå tilbake til årsaken til hvorfor du løper. Visse gjør veddemål og drives av det, andre vil bare føle seg bra. Det viktigste er at det er du som setter agendaen for din løping.

Hvordan formulerer jeg et bra mål om jeg er en uerfaren løper?

- Dessverre er det raske svaret at du skal være realistisk, et ord jeg ikke liker, men jeg skal forklare. Du bør sette mål etter din kropps forutsetninger, noe som kan være vanskelig for noen som ikke er vant med å trene og ikke kjenner kroppen sin så godt. Da blir det lett at vi som uerfarne løpere vender oss til anerkjente treningsplaner, noe jeg ser på som en feil. Det er nok med en forkjølelse eller strekk for at planen skal mislykkes, og da forsvinner motivasjonen raskt. Vær fleksibel i stedet og press ikke deg selv over grensen før du vet hvordan kroppen reagerer.

Trije nasveti, kako se lotiti iskanja

• Se deg selv som en løper - du eier løpesporet!
  
• Vær fleksibel med treningsplanen - la kroppen bestemme.
  
• Sett ingen resultat før første løpet, la følelsen være det viktigste når du går i mål. Da er sjansen for mersmak større.

Maria Nilsson er selv en hengiven syklist og liker å konkurrere. Gjerne langt.