Slik er det å løpe maraton uten forberedelse

Å løpe maraton uten den minste forberedelse gjør skikkelig vondt i kroppen, men med mye bein i nesa så klarer du det - og får verdens beste følelse etterpå. Ida B Olsson har klart utfordringen.

Mange sier at det kreves flere måneder med forberedelse for å klare et maraton. Det stemmer ikke, om du spør PT Ida B Olsson. Hon bestemte seg for å løpe de 4,2 milene fire dager før start - til tross for at hun bare hadde løpt 15 kilometer tidligere.

Hur kom du på den idén?

- Mannen min och jag satt i soffan och kikade på en arrangemangskalender för vad som skjer i nærheten for å finne på noe gøy med barna. Da så vi at det var et maraton som skulle gå av stabelen fire dager senere. Da slengte jeg ut av meg at vi burde løpe det, og min mann syntes det hørtes ut som en kul idé. Akkurat da hadde jeg sagt det så tenkte jeg "Hva sa jeg nå egentlig?" men jeg tror det meste går om du bare vil. Det sitter i huvudet och ganske lite i kroppen, säger Ida B Olsson, som till vanliga jobb som personlig tränare.

Rakk dere å forberede dere i det hele tatt?

- Da vi stod på startlinja hadde folk alle mulige fancy greier, men vi hadde bare slått til på et drikkebelte, paracet og tigerbalsam. Det plaskregnet och mange hadde avanserte regnponchoer mens vi bare hadde vanlige vindjakker. Men vi tänkte att någon gang tørker vi, og å være bløt er ikke så farlig så det er bare å kjøre på.

Vilka mål hade du?

- Alla var veldig gira der innenfor starten, men vårt mål var bare å komme oss igjennom, og det var flaks det. Banan inneholdt så sykt mange bakker! Andre hadde kanskje syklet banen tidligere eller reist med bilen og kikket, men vi hadde ingen anelse om hva vi hadde i vente. Det enda jag visste var att jag skulle klara det.


"Å ta seg over den der var som å bestige et fjell når beina var trøtte som de var" berättar Ida B Olsson.

Hur länge har du varit på kroppen?

- Beina var slitne, og etter omtrent halve distansen begynte det å gjøre litt vondt. Kondisjonen var inte så farlig, jag kunne prate hele tiden, det som tar knekken på en er smerten i kroppen. Det gör vondt overalt, rygg, mage, knær, hofter og alt annet, så egentlig handler det bare om å overvinne smerten.

Vad var verst?

- På slutten kunne jeg ikke løfte beina for at det gjorde så vondt, og var så støl at jeg fikk komme på en ny løpestil, for jeg skøyt fram hoftene og kastet fram beina. Å løpe sidelengs føltes umulig, og også å hoppe, så kom det en kuskit løp jeg rett i den. De skoene kommer jeg ikke til å bruke mer, de har gjort sitt, haha.

Hur känns kroppen efteråt?

- Knærne mine hovnet opp og føttene gjorde litt vondt, ellers var det mest stølhet. I överkroppen kände jag ingenting, jag gick faktiskt på träningssenteret igjen bare to dager senere.

Hur var det att komma i mål?

- Jag trodde inte jag skulle få så mycket känslor, men jag lo och gråt samtidigt, kände eufori och stolthet. Enda en gang beviste jeg for meg selv at jeg klarer så mye mer enn jeg tror. Det är så otroligt roligt att testa sina gränser!

Vem klarar av att lyfta en maraton utan förberedelse, tror du?

- Vem som helst som har rett innstilling og en noenlunde veltrent kropp. Vær ikke presset av tiden eller noen annen, og vær ikke redd for at det skal gjøre vondt, for det kommer det til å gjøre.

Kan du till og med anbefale det?

- Ja, det skulle jag göra. Den fantastiska euforien har hengt med sedan løpet. Jag tror att det du klarer fysisk styrker deg mentalt også. Jogg rolig og bestem deg for å komme i mål - da kommer du til å klare det!


Lykken etterpå!!!

LES MER: De bästa tipsen för en maraton
LES MER: Løpeekspertens tips før halvmaratonet