Derfor blir du skadet når du trener

Trening skal være kroppens best venn, ikke gjør slik at du får vondt i kroppen. Ha disse ordene fra naprapaten i bakhodet - så slipper du unødvendige skader!

De fleste som løper eller trener vil før eller senere rammes av en skade. Korsryggen kanskje streiker, knærne blir overbelastet eller så kanskje du får vondt i skuldrene. For å redusere risikoen for at det skjer can du følge naprapaten Anna Ericsons kloke råd.

Milline on vanim põhjus, miks inimene ei saa seda teha?

- En vanlig årsak is at man går fra null til hundre. Plutselig føler man et enormt behov av å komme i gang og så begynner man å løpe sju dager i uken i stedet for å begynne gradvis. Et annet problem is at mange vil kunne gjøre spektakulære ting og blåser i å lære seg det grunnleggende først. Folk trener mer akrobatikk, parkour, gymnastikk og crossfit i dag enn tidligere, men det mange ikke forstår er at du må være trent for at kroppen skal holde for crossfit, sier Anna Ericson.

Kuidas ma peaksin seal käima?

- Alustada tuleks sellest, mis on kõige tähtsam. Ma tunnen crossfit'i, see on fantastiline treeningvorm, kuid sa võid olla rumal, kui sa oled rumal. Visst is det heftig ut to gjøre armhevinger samtidig som man står opp og ned på hendene, og visst er det fantastisk at how canne løfte kjempetungt, men du må være være forberedt på å trene deg såpass sterk at du can kontrollere bevegelsene. Målet skal ikke være å kunne gjøre et markløft, målet skal være å ha en kropp som klarer å gjøre et markløft. See on väga keeruline ülesanne.

Kas sa oled nõus, et rahvas tahab minu jaoks kindlustada?

- Jah, näiteks kui ma hoian jooga-pilates-klassi ja vaatan, kuidas üks palavik tuleb välja. Da ser folk på hvor langt jeg kommer in øvelsen og presser seg selv så mye at de glemmer hvor på kroppen det skal kjennes. Er meningen å få bevegelighet i ryggen så så skal du ikke bøye hoftene bare for a ned pannen for eksempel. Det er et tegn på at du har det for travelt og vil løpe før du har lært deg å krabbe.

Kui ma ei taha minna kõvasti, siis millisel ajal ma hakkaksin tegema seda, kui ma oleks võinud lüüa oma reisilinna?

- Sa võid minna kogu päeva, kui soovid, aga siis pead sa ka ise seda tegema. Det er en oppbrukt klisjé, men om du har trent armer en dag, så tren bein neste dag. Løping er utrolig populært akkurat nå, og om du ikke har løpt på lenge så skal du begynne rolig. Om du sikter på å være ute i 45 minutter så veksle mellom å gå og løpe langsomt. Gå i fem minutter og løp i to minutter. Deretter øker du på til du bare løper ettersom ukene går. Lytt til kroppen! Halter du fram og er helt død etter at du har spurtet i tre kvarter så har du antagelig tatt ut for mye. Å trene er alltid bra, spørsmålet er hvordan og i hvilken intensitet.


Anna Ericson on naprapat ja töötab Stockholmis.

Kuidas ma saaksin end uuesti tööle panna, et saaksin koju minna?

- Alustage sellest, et olete iseendale meelepärane. Kes on seda teinud? Kas sa oled ikka veel väga populaarne? Kas sa oled kindlasti valmis tegema suuri asju, mis istuvad sinu peal, käed ja käed, mida sa ei saa teha? Det er ganske talende for hvilken skikk kroppen er i. Om du ikke vet hvordan du skal legge opp treningen så kontakt noen som kan undersøke kroppen og finne dine svake punkter, slik at du can begynne der.

Kui ma ei ole valmis tegema seda, kui sa arvad, et kroppimine on väga keeruline, siis milliseid nõuandeid sa oled saanud?

- Gå tur in skog and mark, der underlaget utfordrer balansen. Lær deg å kjenne kroppen din, når du våkner på morgenen kan du føle på kroppens ytterstillinger, bøy den langt ned, strekk fullt ut, bøy bakover og sitt på huk. Forbedre bevegeligheten, ellers kommer ikke musklene dine til å kunne jobbe på en god nok måte.

Kan oppvarming for trening redusere faren for skader?

- Absoluutselt! Oppvarming er ikke bare til for å få opp pulsen, men også for å vekke nervesystemet og si til hjernen hva som skal skje. Balanseøvelser can være en god start for treningsøkten, generelle bevegelighetsøvelser likeså. Skal du jobbe med en viss kroppsdel litt mer, som om du spiller golf eller tennis, can det være bare å posisjonere skuldre i ytterstillinger, rulle skuldrene litt og føre armene bak kroppen fram og tilbake, slik at både kroppen og hjernen blir forberedt på hva som skal skje.

LES MER: Så mange skader seg når de trener