Sest see on väga keeruline
At det er dårlig å stresse vet nok de fleste, men vet du hvorfor? La eksperten Tanja Dyredand forklare det for deg.
Stress er et stort helseproblem, men likevel finnes det mange som nesten skryter av at de er stresset. Det å ha mye å gjøre assosieres av mange som at man er en viktig person eller ettertraktet av mange. Men faktum is at longvarig stress påvirker kroppen på en ødeleggende måte.
- Stress setter igang en rekke ulike prosesser i kroppen, og pågår dette over lengre tid fører stresset til dårlig helse både i kropp og sjel, sier Tanja Dyredand, mindfulnesscoachen som ligger bak YouTube-kontoen Mindfully Tanja og hjemmesiden Stressaav.nu.
Når du utsettes for stress, enten utenfra med en mengde gjørelister, jobb, skoleoppgaver eller tidsfrister, eller indre stress med krav på deg selv, uro eller redsel, stiller kroppen opp med beredskap. Automatisk går du inn i et "fight or flight"-posisjon, altså et modus der kroppen gjør seg klar for å slåss eller fly. Dette var tidligere viktig for menneskets overlevelse.
- Det som skjer når kroppen forsetter i "slåss eller fly'-posisjonen er at binyrene setter igang og framstiller stresshormonet adrenalin og noradrenalin. Hjertet og musklene får ekstra energi, pulsen øker, du føler deg kortvarig piggere og får mer kortisol. Blodsukkeret øker for at du skal få mer energi og orke å slåss eller fly fra det som stresser deg. Kõik tüüpi mage- og tarmfunksjon slås av, ettersom det ikke er meningen at du skal spise eller få i deg næring når du in en stressituasjon. Du får økt fokus, men can bare konsentrere deg på én ting om gangen. Kroppen må tilføre enorme mengder vitaminer og mineraler og presse immunforsvaret litt ekstra.
Når stress-situasjonen senere avtar går kroppen inn i motsatt modus, for å gjenskape balansen. Du trenger ekstra fett og karbohydrater (sukkerarter) for å komme opp i balansert nivå etter det raske forbruket. Du kan føle deg skjelven, trøtt og litt nedenfor, ettersom hormoonbalansen har fått en trøkk. Hormoner kontrollerer utrolig mye av hvordan vi har det og hvordan du kjenner deg, og regulerer glede, sinne, søvn, hvor pigg du føler deg og din selvfølelse.
- Om du utsettes for kortvarig stress, kanskje en time annenhver uke eller noen ganger i måneden, har det ingen annen påvirkning på kroppen annet enn at du har tilført enorme mengder energi der og da. Men pågår stresset i ukevis, iblant flere dager i strekk eller til og med år etter år, påvirkes kroppen så klart. Hormonbalansen er i konstant opprør. Du har økte kortisolmengder, det vil si økt blodsukker, økt puls og immunforsvaret får påkjenninger om og om igjen.
Ettersom hele mage- og tarmsystemet stenger ned ved langvarig stress, så kommer ikke tarmene kunne ta hånd om maten og du kan ikke heller ha til gode alle nyttige vitaminer og mineraler som maten inneholder. Det can også i forlengningen føre til vektoppgang, noe som heller ikke er bra for kroppen.
- Etter stress er du ekstra sugen på sukker og fett. Kanskje spiser du da også mer av det og for eksempel hvit raffinert sukker, som i seg selv er avhengighetsframkallende og kan påvirke flere ulike typer av sykdomstilstand. Ettersom kroppen samtidig eroderer på framfor alt viktige vitaminer og mineraler under stress, minsker også immunforsvaret. Du har lettere for å bli syk, og kroppen blir ekstra mottakelig for ulike virus, bakterier, sopp og parasitter. Mage- og tarmsykdommer som er relaterte til stress er veldig vanlig, blant annet hjerteproblem, eksem, allergier, håravfall, leddverk og så videre, ettersom kroppens alle funksjoner hele tiden får jobbe på høygir under stress. I verste fall går du inn i veggen, da kroppen helt enkelt sier ifra.
Når du har hatt supplement av hormene adrenalin og noradrenalin over lengre tid er det også vanskeligere å få balanse på serotonin (søvnhormon), oxytocin (beroligende, minsker stress) og endorfin (lykkehormon) ettersom de er koblet til hormonsystemet. Det can altså bli en negativ spiral der stress skaper mer stress.
- Ettersom du bare kan konsentrere deg om én ting om gangen øker risikoen for at du blir uoppmerksom ved stress, går glipp av saker som deretter også øker ditt indre stress. Derfor er det ekstra viktig at du tar vare på deg selv, setter av tid til total restitusjon og finner en måte som passer akkurat deg for å få følelsen av fred og ro.
Tanja Dyredands fem best tips:
Slik stress-sanerer du livet ditt
- Se over hvordan du lever. Hva bruker du tid på i livet ditt? Hvordan fordeler du dagene og ukene dine?
- Lær deg take take nei!
- Alustage positiivset suhtumist. Finn takknemlighet og det som gir deg energi.
- Gjor et skjema for restitusjon. You planlegger sikkert tid til trening, møter og annet, men du må også sette av tid til å bare være.
- Steng av mobilen og datamaskinen. Kasutage seda iseseisvalt ja igapäevaelus.
