Endelig! Sannheten om karbohydrater

Alle diskusjoner må på et tidspunkt komme til en slutt. Seetõttu sooviksime, et kõik saaksid teada, kas süsivesikuid on hea või halb. Here is that we kom fram till.

Med helsetrenden som råder (som vi for øvrig elsker!) dukker det nå og da opp diskusjoner how howvidt karbohydrater er bra eller dårlig for den som trener. I stedet for å bare tro, ville vi snakke med noen som faktisk vet.

Maria Michael, som står bak hjemmesiden Nutrilogi.se, er sertifisert kostholdsrådgiver med en bachelorgrad i biologi og har i ti år arbeidet med kosthold og helse. Hun er også rådgiver for Nutribox, et abonnement på kosttilskudd.

Fortell, er karbohydrater det best brenslet eller djevelens påfunn?

- Det er for det første det best drivstoffet for hjernen. Hvor mye karbohydrater du får i deg påvirker også din prestasjon som idrettsutøver ettersom du ved trening anvender ditt lager av glykogen som brensel. Derimot behøves ikke så store mengder karbohydrater som mange spiser i dag, sier Maria Michael.

How mener du om lavkarbodietter?

- Det finnes de som forsvarer ekstreme lavkarbodietter og de som tror at litt sunnere varianter er best. Å erstatte karbohydrater med store mengder fett kan ha dårlig påvirkning på kroppen og det å anvende fett som drivstoff tar litt lengre tid for kroppen. De fleste studier er enige om at karbohydrater er kroppens førsteprioriterte drivstoff. Hvor mye karbohydrater du trenger avhenger av hvor mye du beveger deg. Har du et stillesittende arbeid med minimal forflytting holder det med de karbohydratene som finnes på din tallerken om du spiser fra hele kostsirkelen, og du behøver antageligvis å kutte ned litt på dem om du ikke vil at de skal bli lagret som fett på kroppen.

Kan du forklare dypere?

- Det at du kutter ned på karbohydrater betyr ikke at du ikke kommer til å spise noen karbohydrater i det hele tatt, for det finnes i grønnsaker, frukt, nøtter og i mye mer enn bare pasta og brød. Sellepärast sooviksin ma, et sa saaksid kasutada karbohüdraatoreid üüratuid söögikordasid. Švømmeren Michael Phelps kulutas päevas 17000 kalorit, millest enamus oli rasvade ja sukkerite kujul, ning palju valku. Men du og jeg som ikke trener ekstremt hardt veldig mange timer om dagen trenger ikke så mye karbohydrater.

Kuidas on see, kui ma kasutan kõiki süsivesikuid?

- Det finnes dokumentasjon og studier som viser et blant annet kognisjonen blir påvirket. You blir med andre ord litt mer tregtenkt. Mitt råd er derfor å fylle tallerkenen med mye grønt, protein og måtelig med karbohydrater. Igjen, du trenger ikke å unngå karbohydrater, men du har heller ikke behov av store mengder.

Millised süsivesikud on parimad?

- Rent generelt er enkle karbohydrater noe du behøver om du har behov for rask energi og restitusjon etter en hard treningsøkt. Er du sittestillende skal du satse på karbohydrater som tar lengre til for magen å fordøye.

Mis on see?

- Täiskasvanute ja kiudainete sisaldavaid toiduaineid. Spis heller hele poteter i stedet for potetmos, fordi kroppen trenger å bryte ned potetene til en puré, som tar lengre tid. En god tommelfingerregel er at karbohydrater får inngå i en rett, men ikke skal spises ved siden av. Spis ikke en hel brødbit til en rett med mye ris, det blir kanskje for mye karbohydrater. Men er brødet en del av måltidet på tallerkenen så går det bra.

Dette argumentet om at italienere spiser pasta hver eneste dag og er superslanke, hva sier du om det?

-Italienere fyller ikke en hel tallerken med pasta, så vidt hovedretten ikke er pasta, og spiser som om de ikke kommer til å leve dagen etterpå og derfor må spise all pastaen som finnes, som vi i Norden gjør i blant. De spiser på en verdig måte, tar litt pasta og deretter mat. De har heller ikke en like stillesittende livsstil som vi har.

Millise karbohydrater skulle you aldri spise?

- Raffinert sukker, altså det hvite sukkeret, ville jeg helpst ikke stappe i meg for det inneholder ingen næringsstoffer. See tähendab, et ma kasutan 80- 20 - regulaarselt. Kui ma kulutan 80 protsenti kõigist måltideridest ja rõvedatest asjadest, siis on see hea, et ma saaksin võtta kanepi, mida ma saan kasutada kuni sukkerini. Det er dumt og aldri, aldri unne seg - man må nyte av livet!

LES MER: Kas söömaaja on üks vanameelsete söömaaja?