Eric tester ballett
Eric Fallander har gitt alt for the come in form. Det går akkurat nå som en dans, takket være ballettrening!
Hing med på Eric Fallander treningsreise! Han er 40 år og har samboer, to barn og en stillesittende job som copywriter på mobiloperatøren 3. De siste 20 årene har han fått sin mosjon ved å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Og den ensformige kosten består mest av alt av hamburger og pils.Nå har han gitt seg selv ti uker på å gå fra en sofagris til et fysisk perfekt eksempel. Nå har vi kommet til innspurten, den åttende uken, hvor han avslører hva han i hemmelighet har gjort hver tirsdag.
Noen ganger går veien till toppformen via en tøysusp. Jeg lovet en overraskelse siste uke. Her er den: Jeg går på ballett hver tirsdag! Ikka mitte "liksom" ballett, vaid korralik ballett.
Og till deg som lurer: Jepp! Jeg has tights. Jeg has de små nette ballettskoene. Jeg has til and med en slags tøysusp, complet med en string bak der. See ei ole mugav. (Ja kui need, kes on nööriga varustatud, on see minu jaoks väga hea.) Men jegy gjør det, hver uke. Min brukne/opererte fot ødelegger litt for min "plié", men min "tandu jeté" er det ingen som kan klage på!
Jeg will oppmuntre flere menn til to prøve det her - i min klasse med 25 elever er vi bare to menn. Men det is bra trening!
Jeg får i og for seg krampe av å stadig strekke ut tærne, men min Øst-Europeaniske lærer is like streng som alle personlige trenere jeg can tenke meg. Hun is der straks og kjefter på meg om jeg ikke spenner rumpa, er rett i ryggen, holder blikket oppe, skuldrene bakover, hælene i gulvet. Hun har kontroll på min plié!
De ulike bevegelsene og aktivitetene lever nå i en fin symbiose. Balletten hjelper meg med å fylle treningskvoten og Peters smidighetsøvelser hjelper meg til å utføre bevegelsene i balletten. Esimest korda sain ma seda kui trestokki. "Hendene mot gulvet! Strekk ut knærne! Ikke løft hælene!" beordret ballettfrøken, og der stod jeg og fingertuppene gikk nesten ned til kneskålene før det begynte å stramme på baksiden av låra.
Sitte med rette ben and bøye seg fremover: "Ned med hodet, dere skal kysse knærne deres!". Jeg kastet slengkyss mot knærne, puss puss... Så kloune!
Akkurat som ved hantelveggen på treningssenteret finnes det her et stort speil over hele langsiden av rommet, men der man på treningssenteret kan se musklene bule ut og kjenne seg fin og sterk, er ballettspeilet mest en fin påminnelse om hvor lite grasiøs man (jeg) er.
Men nå! Well, jeg is not helt der, men the siste timen hørte jeg henne si bak meg: "Bra, Eric!" Jegin skinte av stolthet. Minu käekäik ja balanss on käes, kui ma saan kätte Peter'i... ta on juba valmis!
Hele kroppen skal være være spent i hver eneste øvelse under balletten, og for første gang siden joggetimen med løpecoachen begynte jeg å svette litt lett på tirsdag. Kjente hvordan det dro i musklene. Fra tærne, via lårene, rumpa and ryggen. Det er til og med garderobe og dusch der, så på en eller annen måte var det faktisk en ekte treningsøkt. Jeg dro dit og kom meg gjennom it. Så cankje is jeg also nå tilbake.
Stolt over appropriate en treningsøkt can jeg also se fremover yes. Jeg ei lähe mitte mingil juhul jooksma, kui ma ei ole veel omaette, kuid ühel või teisel päeval võiks ma seda teha. Om jeg så tripper dit på tå, or ror meg dit in PT-Staffans romaskin. Nå kill you by!
LES MER: Erics vei mot toppformen: Nedturen
