Erics vei mot top forms: Nedturen

Ingen vei mot toppen går smertefritt. Eric Fallander har gitt seg selv ti uker på å komme i toppform, men denne uken har vært steinhard. (Slik tenker han å finne motivatsioonijoonen igjen!)

Heng med på Eric Fallanders treningsreise! Han er 40 år og har samboer, to barn og en stillsittende job som copywriter på mobilselselskapet 3. De siste 20 årene har han fått mosjonen sin ved å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Den ensformige kosten består mest av hamburger og pils.

Nå har han gitt seg selv ti uker til å gå fra sofagris til et fysisk perfekt eksempel. Nå har han kommet til den syvende uken, og supermotivasjonen begynner å svikte ...

Erics treningsreise, uke 7

Sist uke skrev jeg jo om mitt første møte med en løpecoach. Om mitt fantastiske løpesteg og ønsket om fly fram i sporet sammen med alle andre. Jeg var glad for at knærne holdt, og jeg planla til and med å løpe til and fra jobben.

Men så skedde det noe...Etter den første morgenen til jobben satte jeg meg foran et skrivebord og lot musklene stivne. Kaffesuget kom krypende og jeg skulle reise meg for gå til gå til kaffemaskinen. Det var bare det at det gikk ikke...Da var knærne der igjen, og fy så vondt jeg hadde. Så fort je litt tyngde på dem skrek de fra ja jeg innså at det ville ta long tid før jeg kom til to løpe igjen.

Resten av dages trasket jeg fram - det så ut som jeg hadde gjort på meg i buksa hvertfall. Tok til ja med heisen ned til plattformen på t-banen når jeg gick hjem. Dere vet, den som gamlinger og barnevogner trengs til.

Smerten var der in flere dager. Sjekket med Doktor Google, kunne det være "iliotibial band syndrom"? Mailet naprapat-Peter, som av en eller annen grunn ikke anbefaler Doktor Google, men svarte at "Dagens tips er å ikke løpe om det gjør vondt". See on asi, mida ma ei suutnud ära teha.

Kui sa ei saa, siis ei saa, kui sa ei saa. Kunne knapt go. Aga miks ma ei saa veel kord ja kohus seda teha? Den fredagen trykte jeg i meg en burger til lunsj. Avsluttet uken med en AW. Pärast seda, kui ma ei ole jõudnud pubisse. Det sluttet med at jeg argumenterte med bartenderen - han må ha gjort noe feil, for jeg kunne umulig ha drukket åtte øl! Han dro et par fra kvitteringen, men neste dag føltes kroppen akkurat som den fortjente etter nettopp åtte øl, og hele søndagen befant jeg meg et sted mellom søvn og våkenhet, mellom sofaen og sengen.

Leste en gang at det tar 21 dager å endre en vane, og jeg hadde jo følt at jeg var på god vei. Men ingen steder står det how long tid det tar to falle tilbake i gamle vaner. That can jeg fortelle nå: Det går direct!

Et see ei ole nii pikk, kui see, et ma ei ole nagu telekas, kui ma ei taha, et Naprapat-Peters ja PT-Staffan's øvelser mer. See oli minu arvates väga meeldiv. Jeg var fortsatt ganske flink med ernæringsfysiologen Marias kostråd, men det ble enda mer av den dårlige maten og mindre av den bra. Jeg var på vei ned, mot samme umotiverte latsabb jeg beskrev når denne serial av artikler start.

Så, kui ma seda vaatasin, siis ei olnud see midagi, mis oleks mulle meeldinud. Ja, kui ma olen juba ammu ajaloos, siis ei ole mul endalegi palju õnne, see on selge. I alle helters reise (jeg er helten altså) må det jo være motgang. Den der stunden hvor alt håp virker tapt. Dere vet, når man tror E.T. er død, or at Rocky er knocked og det ikke ser ut til at han vil reise seg igjen.

Moralen i denne historian is, uansett hvordan alt dette kommer til å ende for meg, så is det ikke rart at man havner i denne situasjonen. Inimene liigub kogu aeg, elab elu ja reisib. Kuid ma ei taha, et see läheks müügiks, nagu see ongi. Reise meg som Rocky, slik at jeg can virke som et forbilde for alle andre som hater å trene men føler at de burde gjøre det.

Det is tid for the come seg ut av hullet en gang for alle, kanskje har jeg has allerede en "exit strategy" når jeg tenker etter. Otsige seda ukselt, sest siis saaksin ma oma uue toote, mida saaksin müüa vanasti...! Kanskje musikken begynner å spille and flaggene vaier. Kanskje står jeg der til slutt, på det øverste trappetrinnet med nevene i luften. Jeg kjenner det nå. Det here is not slutten, det is bare en begynnelse.

LES MER: Slik is det is to løpe med en løpecoach for first gang