Juhend: Kle deg riktig for seiling
Kas see on see, mis võib põhjustada kaotust ja lüüasaamist? Seepead peaksid olema väga hoolivad, kui nad soovivad, et nad saaksid kasutada tõelisi pilte. Her er guiden som holder deg på riktig kurs!
Det å være ute på havet og åpent vann kan stille store krav til klær og funksjonaliteten ved klærne.
Været til sjøs can raskt skifte fra sol og mild bris til mørke skyer og kraftig vind, og da er det lurt å være godt forberedt.
Det viktigste når du kler deg for å være ute på havet is tenke på at du kler deg innenfra og ut. Det vil, kle deg gjerne i lag av klær som er laget av funksjonelle materialer, siden de fører bort fuktighet og puster.
Lag på lag-prinsippet for deg som liker båtlivet
Esimene lagi:
Nærmest huden er det best med superundertøy som transporterer bort fuktighet fra kroppen. Polyester ja ull on hea materjal.
Andre laget:
Som andre lag can det være deilig med en funksjonell trøye i eksempel polyester eller fleece, som gjør at du holder varmen. Det finnes også fleecebukser som varmer og som can be deilig koos trøyen.
Tredje laget:
Kõigepealt pead sa olema üks lagi, mis on mõeldud kasutamiseks ja vaatamiseks. Det finnes alt fra enklere seilerjakker til ordentlige sett. Kle deg etter hva du kommer till å trenge.
Milline on erinevus seilerjakke ja vanlig jakke vahel?
Vanligvis er seilerjakkene 100 prosent vind- og vanntette og har blant annet en hette som kan justeres, fleecefôr, mansjetter ved håndleddene og kanaler i stoffet som fører bort vann. Ofte er de også laget i fargerike farger som gjør deg mer synlig på åpent vann.
Når du er ute på havet is det sjeldent du har noen steder du kan beskytte deg dersom uværet skulle dukke opp, og da can det være deilig med klær som du can stole på. Noen seiler- og regnjakker beskytter bedre enn andre, og beskyttelsen mot vann måles i vannsøyle.
Vannsøyle sier hvor tett tekstilen beskytter mot vann. Målingen er standardisert (ISO 811:1981/EN 20811 Hydrostatic pressure test) og gjennomføres på følgende måte:
Stoffet som skal testes spennes opp under et rør. Røret fylles med vann og når vannet begynner å lekke gjennom stoffet måles høyden på vannet i røret, det avgjør deretter stoffets vannsøyle.
For at stoffet skal klassifiseres som vanntett, må vannet i røret overstige 2 000 millimeeter. At et stoff har vannsøyle 2 000 millimeeter garanterer derimot ikke at det kommer til å holde deg tørr i all evighet hvis du begir deg ut i hardt regnvær. Stoff som utsettes for trykk og belastning, som for eksempel at du sitter på knærne, beskytter mindre mot vann.
Se etter klær med teipede sømmer. Siden sømmene er ekstra utsatte kan de teipes på innsiden og på den måten minimere at vann trenger gjennom.
Kas sul on keegi, kes tahab, et sa oleks ekstra godt?
Hold utkikk etter plagg med membran. Det er et tynt lag som sitter i klærne og gjør dem vann- og vindtette. Det finnes flere ulike leverandører av membran, og to av de vanligste er Gore-tex og Dermizax. Membraanid on haruldase pikkusega, kuni 45 000 millimeetrit.
Ikke glem å impregnere seilerklærne dine i ny og ned
Seilerklær som er vanntette må også impregneres siden den ytre delen på utsiden slites etter bruk. Selv om klærne for eksempel har Gore-Tex-membran kan stoffet på utsiden bli vått. Hvis klærne impregneres regelmessig vil vannet renne lettere av fra utsiden og blir ikke like tunge som de ellers kan bli.
Beskytt hodet med en lue!
Hodet er en sensitiv kroppsdel som avgir mye varme. Hvis det er kaldt beskytter en lue mot kulde og sørger for at du ikke fryser like lett. På kjølige sommerkvelder can det være deilig med en tynn lue i et funksjonelt materiale.
Seilersko gir et bra grep
Seilersko har ofte en anti-slip (glifri) såle som gir deg et bra grep, til og med på vått underlag. De tradisjonelle seilerskoene er i skinn eller semsket skinn og har lærremmer som lisser.
Ikke glem flytevesten!
Husk å kjøpe en flytevest som er tilpasset din kroppsvekt. Hvis du skal kjøpe en flytevest til noen andre enn deg ise, er det viktig at du først kontrollerer hvor mye den personen veier.
Kas sa kavatsed lennata lennukit kuni tallinnani? Loe seda artiklit.