Har du helseangst?
Kui sul on liiga palju tähelepanu pööratud sinu ehtsale elule või kui sul on pidev punetus, et saada hea tervis, siis võid sa olla abivalmis abi saamiseks. Here er ekspertens tips til hvordan du can hjelp med problemet ditt.
Det er positivt å prioritere helsen sin, trene og spise bra. Noen ganger går derimot ønsket om en frisk kropp over til en usunn besatthet, såkalt helseangst. I verden finnes det flere diagnoser som man kan få om man har helseangst. Et vanlig eksempel er hypokondri, forteller Erland Axelsson, som er leg. psykolog og medisinsk doktor med fokus på helseangst. Han forklarer at en viss uro for sin egen helse er helt naturlig, til og med bra!
- Fra et evolusjonært perspektiv er jo ingenting viktigere enn at vi er sikre på at kroppen vår har det bra, slik at vi kan fortsette å eksistere og forplante oss. Også i dagens samfunn er bekymringen for helsen en bra ting, så lenge det forekommer i en liten grad. Det er det som får oss til å oppsøke hjelp når vi behøver det og fanger opp de symptomene vi bør fange opp, sier han og fortsetter:
- Problemet er når bekymringen blir for sterk eller hyppig vender tilbake. At den blir sterk for noen personer kommer av både arvelige faktorer og egne livserfaringer. Man can si at de genene man blir født med fører til at det blir mer või mindre sannsynlig at man blir urolig for ting generelt.
Når ville du ütled, et en sunn uro for helsen blir et problem?
- Problemet oppstår når man blir så opptatt av helsen at det blir en funksjonsnedsettelse i hverdagen. Det can handle om at du er så opptatt av å ha oversikt over kostholdet eller treningen at du har vansker med å engasjere deg in dine nære relasjoner, blir så bekymret for helsen at du ikke kan engasjere deg så mye i jobben som du vil, eller kanskje til og med er så redd for at noe skal være feil med kroppen at du gang på gang føler et behov for å oppsøke hjelp.
Kas rahvas on tänasel päeval juba ammu abi saanud?
- Jeg har merket at det is vanlig at spekulere i det, men det finnes ingen forskningsstøtte for at bekymring for helsen er vanligere i dag enn for 10, 20 eller 30 år siden. Mange påstår at det is slik i media, tv og aviser. Det er derimot veldig vanskelig å si med vitenskapelige pålitelige metoder.
See annab kolmele inimesele rohkem teavet
Helseangst can forekomme på mange ulike måter. You can ha et overdrevent fokus på trening og riktig kosthold, være redd for å få kreft eller gå med en konstant bekymring for at noe er alvorlig galt. Erland Axelsson forklarer at det finnes ting du can gjøre på egenhånd for å hjelp med angsten din.
- Tren på at du ikke skal bruke strategier for å minske bekymringen der og da. Det har vist seg at når det gjelder uroder angst generelt, så er det ofte de tingene du gjør for å minske problemet som øker det over tid. Når det gjelder helseangst er det vanlig at du bekymrer deg for symptomer i kroppen og vil ha oversikt ved å kontrollere blodtrykk, undersøke huden, sjekke vekten eller hva det nå enn kan være. See on loomulik, et nad peavad seda tegema, et hoida oma silmad lühikese aja jooksul. Dersom du bruker slike strategier får du derimot ikke erfaring med å leve med usikkerhet og ikke-utredede symptomer på lengre sikt.
Det er helt naturlig og mange ganger bra å ringe legevakten eller spørre slektninger om noe du tror can være galt med kroppen, poengterer Erland Axelsson. Hvis du derimot gjør det veldig ofte blir du i det lengre løp dårligere til å håndtere nye symptomer.
- Dette er veldig godt documentert i forskning. Hvis du vil minske helseangst gjelder det å trene på usikkerhet rundt helsen og ikke umiddelbart utelukke risiko for sykdom.
Om bekymringen er så sterk at du ikke engang can håndtere den selv, er det viktig at du oppsøker hjelp for helseangsten din.
Psst! Erland Axelsson er en av forfatterne til den svenske boken Tänk om jag är sjuk!: fri från hälsoångest med kognitiv beteendeterapi. Sjekk den ut HER.
LES MER: 5 helsetrender i 2019
LES MER: Slik bør du trene for å sove bedre
