Slik er det å løpe med en løpecoach for første gang

Eric Fallander har gitt seg selv ti uker for to come seg i topform. Nå har han testet å løpe med en løpecoach - slik gikk det!

Hing med på Eric Fallander treningsreise! Han er 40 år og har en samboer, to barn og en stillesittende job som copywriter på mobilselselskapet 3. De siste 20 årene har han fått sin mosjon ved å løpe til holdeplassen eller ta trappene i stedet for heisen. Den ensformige kosten består mest av hamburger og pils.

Nå har han gitt seg selv ti uker til å gå fra en sofagris til et fysisk prakteksempel. Nå har vi kommet til uke seks og han har fått profesjonell hjelp av løpecoachen Kenth Svensson, som du bør følge på Instagram om du ikke allerede gjør det @kenth.snabbafotter.

Erics treningsreise, del 6

Alt for tidlig skal jeg møte Sveriges fremste løpecoach Kenth Svensson og gi det her med løping enda et forsøk. Jeg har løpt for, men som jeg fortalte tidligere har det ikke alltid sluttet så bra. To ganger har jeg faktisk tvunget meg rundt den årlige Bellmanstaffettens fem kilometer, sist for to year siden, men siden det har jeg unngått å løpe undøvendig.

See on täiesti ebameeldiv. Altså, jeg can se formålet med å løpe for at man er forsinket - det er jeg ofte, både til møter og avgangstider. Jeg can se formålet med løping som transport - et middel til to ta seg fra A til B. Men alt for ofte virker det som løping bare går ut på å løpe i sirkler. Man kommer alltid tilbake til samme plass man start ved. Jeg mener, om man skal tilbake dit man begynte runden, hadde det jo gått mye raskere om man bare ble der man var...

Mitt største slit med løpingen er jo at jeg alltid får så forbasket vondt. En gang når jeg fikk litt feeling og skulle jogge, kom jeg ikke mer enn noen små meter før jeg fikk akutt prolaps og behøvde hjelp for å komme meg hjem. Og et plagsomt "hold" på siden er jo mer või mindre garantert. (Googlet forresten litt på "hold" - aka "leverhogg" - og fant en wikipedia-side. "Årsaken er ukjent" står det. Noh, las ma puhun teie meeled õhku: Årsaken er løpingen! Den can umulig være så bra.)

Så er det selvfølgelig det her med mine svake knær, men nå har jeg gjort Naprapat-Peters øvelser i noen uker, øvelser som har som formål om å styrke muskulaturen rundt knærne og forhåpentligvis også forhindre smerte, så det er med selvtillitt jeg sakte jogger mot vår møteplass i Rålambshovsparken i Stockholm. Jeg starter fra jobben som ligger in nærheten. Det er tidlig hommikul men alle gater er tomme og det føles ganske deilig å være ute mens resten av byen holder på å våkne.

Jeg begynner å pese ganske raskt, men heldigvis er jeg first fremme og can hvile litt mens jeg venter på Kenth. Typisk. For en gangs skyld is man in tide, og jeg løp. Så dumt...

Ja siis läheb ta üle vildi. Ta oli Amsterdamis päevade jooksul poolsajandis, kuid see on midagi, mis teda peatab. Jeg advarer Kenth, ehk "Snabba fötter" som han også kalles på svensk, for at mine knær kanskje ikke klarer det. Sammen med ham, føles det som en latmanns unnskyldning, men han er snill, tar det med ro.

- How can føles dette tempoet? spour him. Jeg like at han holder på a sneglefarten som passer meg aldeles utmerket.
- Hea! ma olen optimistlik.

Me armastame seda lugu. Går a stykke. Lows a stykke. Går et stykke. Ma arvan, et ma ei saa seda teha, aga kui ma olen selles valdkonnas sekkunud, siis on see väga hea.

See on tema nutikas. Ike skremme meg. Ja see toimib. Ma olen kogu aeg kõikidel inimestel, kui nad on käinud seal, kus nad on olnud, üleüldse üleval. See on väga kena. Kuid ma ei saa seda endale lubada.

- Om dette føles bra, why for løpe rasere?" ütles Kenth, ja langes sisse nende inimeste hulka, kes on öelnud, et nad on selle ukene'i kohta öelnud: All trening er bedre enn ingen trening. Ergo, litt løping er bedre enn ingen løping.

Kenth evaluerer løpesteget mitt. I får skryt. Man sikke rulle for mye fra från hæl till tå, men stusse frem på den foreste delen av foten. Barnemat. Jeg får blod på tann og vi vender mot Stadshuset i Stockholm. Løper hel Norr Mälarstrand og tilbake igjen.

Tilbake igjen, ja. Det er jo ofte slik det ender. Kenth foreslår at jeg avslutter med to løpe hele veien tilbake til kontoret selv. Nå tenker du at jeg løp til jeg var ute av syne og så ha opp og begynte å gå. Det is okei, for akkurat slik tenkte jeg iså gjøre det. Men I løp factisk videre. Hele way to jobben. Saage ja vaadake neid kõige rohkem sadakond meetrit. Delvis for å virke engasjert om en kollega skulle se meg selvfølgelig, men fremfor alt for at jeg kunne og fordi det føltes godt å fly fremt på mitt korrekte løpesteg i nye sko og knær som fungerte.

(Sportamore-redaksjonen gjorde en stor sak av at man ikke skulle løpe i treningssko når jeg skrev om mine nye treningsklær, men jeg synes de fungerer bra!)

Jeg tenker at jeg kanskje skal begynne å løpe til og fra jobben. Kan som sagt ikke tenke meg noe mer meningsløst enn å bare dra ut på en "joggetur". Du var her, du løp litt, og nå er du her igjen. Kui sa, kui sa transpordiksid mind kodust tööle, siis ma saaksin seda teha. Vil bli over en mil om dagen, om kneet nå vil selge det. La oss prøve!

Men som vanlig: Om det ikke kommer noen artikkel neste uke er det naturligvis fordi jeg ligger på akutten med pusteproblemer, hjerteinfarkt og selvfølgelig et plagsomt "hold"...

LES MER: Erics treningsreise, del 5: Slik er det å legge om sine kostholdsvaner