Slik skal du gjøre om du blir skadet når du trener

Å gå på trening løser ikke alle verdens problemer, men trening gjør kroppen din glad - om du ikke er skadet og trener feil. Naprapaten Anna Ericson vet hva du skal gjøre når kroppen gjør vondt.

Veien till en smertefri kropp can være long og vanskelig, men er alltid verdt tiden!

Uansett om du får en helt ny skade, som at det hugger til i ryggen ved markløft, or om du har en gammel skade som du drar med deg år etter år, så finnes det en kobling: Det suger!

Flaks som man har finnes det en mengde dyktige terapeuter der ute som vet hvordan du kan bli kvitt skaden. En av dem er naprapaten Anna Ericson, som eier Tullinge hälsokälla.

Trening kan jo gjøre vondt noen ganger, men hvor går grensen for hvor vondt det skal få gjøre?

- Jeg pleier at you skal jobbe gjennom motstand men respektere smerte. Smålig vondt og ubehag er okei, men smerte er noe annet, sier Anna Ericson.

Om det hugger til i ryggen for eksempel når jeg gjør markløft, hva skal jeg gjøre da?
- Sest kõigepealt, kui sa seda tegid. Nii et kui sa ei soovi, et sa ei saaks seda teha või ei saa seda teha, siis pead sa seda tegema. Om du for eksempel gjør et markløft og får vondt i ryggen eller om det stråler ut i benet, så er det ikke noe akutt som gjør at du skal dra til sykehuset.

Millal ma peaksin minema selleni?

- Dra inn akutt om tarmen og magen ikke fungerer, om du mister følelsen i underlivet og eller mister funksjonen i armer og ben. Smerte er ikke akutt på samme måte, selv om mange blir urolige første gangen de opplever en skade. Drar du da inn akutt får du treffe en lege, hvor arbeidet er å avgjøre om du er in en virkelig fare, or om noe ikke er akutt. Da can noen klage på legevakten, men det er ikke legevaktens job å hjelpe deg med vondt i ryggen. Da er det bedre om du går til en fysioterapaut, kiropraktor, naprapat, osteopat eller lignende som can undersøke ordlig og lage en plan for hva du can gjøre for å bli helt smertefri.

Naprapaten Anna Ericson driver Tullinge hälsokälla. Foto: Anthony Andrews

Kuidas ma saan teada, kes on skade ja kes on stølhet?

- Generelt can man si at stølhet kommer etter en stund og er på sitt verste andre eller tredje dagen. En skade kommer mer otse, og du blir direkte hoven og blir hemmet fysisk. Men med det says,å can stølhet være virkelig plagsomt, men det forsvinner av seg selv og er ikke farlig.

Mange som får en skade får plutselig flere skader, hva kommer det av?

- Alt i kroppen henger sammen, så det kan avhenge av at du kompenserer på en eller annen måte for skaden din, eller for at du erd for smerte og derfor beveger deg stivere. Om noen ser etter nakkesmerte can jeg som naprapat undersøke føttene, for da kanskje du har gjort en øvelse der som har gjort det stivt, noe som påvirker knærne, noe som fører til at hoften beveger seg merkelig og så går det opp i ryggen og nakken, sier Anna Ericson og fortsetter:

- Det er også slik at om du da behandler bort nakkesmerten, så can du få vondt i brystryggen og når du får bort det så er det korsryggen som streiker. Hjernen orker nemlig ikke å registrere alle smertefulle områder samtidig, men prioriterer det som er verst. Seetõttu võib see olla raske rehabilitatsiooniga.

Milline on sinu eesmärk, kui sa selle, kes seda vastandab, heaks kiidad?

- Husk at rehab i prinsipp aldri er smertefritt. Kõigepealt oled sa vähe voodis. Du får kanskje bedre bevegelighet og bevegelsesområde. Men så can it gjøre vondt, før du er sterk nok til å befinne deg i de nye ytterposisjonene. Kui sa tuled sellises olukorras, siis ei saa sa seda teha, kui sa ei läheks selleni, et sa ei saaks seda teha. Da kommer du til å bli sterkere og få mer utholdenhet og til slutt bli smertefri. Veien tilbake er vanskelig. Det er ikke bare selve skaden som skal lege, men også nervesystemet.

Fortell litt om gamle skader. Noen har jo litt vondt i knær, skuldre või liknende som gjør det vanskelig in treningen år etter år, går det an å bli kvitt det?

- Ofte går det, men det er individualelt og man må søke hjelp av noen som har kunnskap i det området. Alt strukturelt i kroppen leger i løpet av et year. Derfor can man ikke si at du har et syv år gammelt prolaps, det funker ikke slik. Så er det slik at du fra fødselen kan ha en anatomi rent genetisk som gjør deg mer følsom og utsatt, alle er ikke laget for å bli fotballspillere eller turnere, akkurat som ikke alle er skapt for å bli matematikere. Kanskje du ikke skal utøve en viss sport på det nivået du vil, men det can være slik at du må holde deg til en type trening om du føle deg bra.

Kas sa tahad teada, kuhu sa peaksid tööle minema, kui sa tahad olla hea tööline?

- Ja, det er dessuten slik at om du har gått og dratt på smerten lenge så bygges nervesystemet om og signaliserer smerte selv ved for eksempel trykk og vibrasjon, for hjernen er vant til at et område gjør vondt. Da gjelder det å snakka til hjernen at det ikke er noe farlig, du må roe den ned.

Om jag for eksempel har en dårlig skulder, er da løsningen å unngå å trene den?

- Kui sa ei leia seda, siis sa ei saa seda teha. Om en bevegelse ikke fungerer, må du kanskje bryte ned bevegelsen eller gjøre hvert eneste delmoment til du can sette sammen det til en helhet. Få hjelp av en ekspert for å finne ut om fu faktisk har en skade, en kompensasjonsproblematikk eller om det er smerteminnet som lurer deg. Uansett hva er løsningen aldri å slutte å trene. Bevegelse leger kroppen!